Categories
Uncategorized

2018 – Et innholdsrikt år

Etter at jeg startet for meg selv, har jeg hver høst opplevd at jeg går i et mer tankefullt modus. Jeg vil noe nytt, jeg vil videre, jeg vil skape og jeg vil glede flere. Jeg er der igjen nå, men må minne meg selv på å ha is i magen i blant. At ting ikke alltid går så fort som jeg ønsker, og at mitt behov for variasjon og endring både kan være min største styrke og største fiende.

For et år siden, på vei hjem fra et oppdrag i Oslo, svingte jeg innom Hvervenbukta for å lufte hodet litt i frisk luft. Nok en gang filosoferte jeg over hva jeg skulle bli når jeg blir stor – ja, for det har jeg egentlig aldri funnet ut av! Like før jeg kom tilbake til bilen, møtte jeg en tidligere kollega, Marius, som sa “når skal du gjøre noe mer ut av den boka di?”. Etter en kort samtale ble vi enige om å møtes for å diskutere mulighetene. Disse samtalene resulterte i at jeg begynte å tenke på et helt nytt konsept, det som etter noen måneder skulle bli nettopp “Trening UTE”.

Jeg var også engasjert i en liten stilling hos Maxpulse i fjor. Maxpulse er særlig kjent for sine turer med sykling og skigåing. De er en del av Expert Reiser, et veletablert reisebyrå som ble stiftet i 1982. Hos Maxpulse dreide mitt engasjement seg om treningsreise-produkter, og i løpet av høsten i fjor besluttet vi å nisje treningsreiser som et helt eget konsept. I løpet av desember kom vi til enighet om at vi skulle etablerte et helt nytt firma, og Treningsreise AS ble til i januar. Siv Anne, som har jobbet lenge i reiselivsbransjen, ble med på laget, og det er vi to som har jobbet opp selskapet nå i 2018, med tryggheten til Expert Reiser i ryggen som hovedeier.


Trykk på logoen for å bli tatt til Treningsreise sin hjemmeside

I løpet av denne tiden, med flere nye prosjekter på gang, bestemte jeg meg for én ting – at nå skal jeg se hva jeg kan klare å utrette før jeg fyller 40. Jeg er en person som ikke er spesielt glad i å sette meg langsiktige mål – jeg er hvert fall ikke god på det! Det handler nok igjen om min rastløshet og behov for å kunne være impulsiv. Men nå bestemte jeg meg altså: Jeg var 37,5 år på dette tidspunktet og ga meg selv to og et halvt-år på å se hva jeg kunne klare å utrette på den tiden. Dette langsiktige perspektiver ble helt avgjørende når jeg nå kastet meg ut i to nye prosjekter hvor jeg måtte bygge alt opp fra bunn – uten midler og uten garantier for hvordan dette kom til å gå.

Trening UTE enkel
Trykk på logoen for å bli tatt til Trening UTE sin hjemmeside

I løpet av våren 2018 gikk jeg fra å drifte ett til tre AS. Hadde det ikke vært for at jeg hadde tryggheten til mitt firma, Kreativ Trening, i bunn, så hadde jeg ikke kunnet satse på denne måten. Jeg måtte fortsatt jobbe mer eller mindre som før med Kreativ Trening, da de nye firmaene ikke ville generere inntekt på en stund ennå. Jeg satte noen oppdrag for Kreativ Trening til side for å få nok tid til både Treningsreise og Trening UTE. Det at jeg hadde etablert og jobbet opp et selskap tidligere, ga meg selvfølgelig selvtillit med prosjektene mine, og risikoen var relativt lav – i verste fall ville jeg tape verdien av aksjeandelene mine og litt ekstra investering som man jo legger inn i en start-up.

Nå har det gått et år, og det er bare 1,5 år igjen før jeg fyller 40. Når jeg nå nok en gang lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor, så må jeg minne meg på avtalen jeg gjorde med meg selv om å fortsette målrettet med det jeg gjør i dag, en stund til. Det gir meg en ro om at veien blir til mens jeg går den og jeg har mer is i magen enn jeg i blant har med andre prosjekter. Jeg er åpen for positive overraskelser, men jeg blir ikke skuffa om de ikke ramler ned i fanget mitt – for sånn fungerer stort sett ikke gründerlivet, og det er en grunn til at 7 av 10 småbedrifter går konkurs. Det krever dedikasjon, hardt arbeid og at man har litt is i magen. Samtidig må man i blant bare “hoppe i det” som jeg gjorde både med Kreativ Trening i 2013 og bokprosjektet mitt TREN UTE i 2015. En ting er sikkert – den som intet våger intet vinner, og min innstilling er at dersom man har det skikkelig moro på veien, så er det stort sett verdt det uansett.