Categories
Uncategorized

Mitt 2020

Jeg har lært

Jeg velger å se på dette året som et interessant år. Tenk så mye jeg har lært som jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle lære!

Jeg har lært mye om NAV og en del om hvor lite kunnskap mange har om konsekvensene av det å være permittert. Jeg har lært hvor sårbart reiselivet er og hvor ulikt folk håndterer forsinkelser i refusjon når ikke reisen deres kan gjennomføres. Jeg har lært at det er et enormt behov for et kunnskapsløft om nytten av fysisk aktivitet i skolen og at det er et stort spenn på hvordan elever blir fulgt opp digitalt. Jeg har lært at det går an å ha et godt samarbeid med kommunen og at pressen stort sett er veldig ålreite å ha i ryggen for å bli hørt når man har noe viktig på hjertet. Jeg har lært hvordan man legger ned et AS og prosessen med å selge seg ut av et annet AS. Jeg har lært at de aller fleste evner å omstille seg, og at de som kanskje har vært mest utsatt dette året har vært særlig gode på å finne gleder ved det som faktisk går bra. Jeg har også lært hvor krevende det er å leve med konstante smerter og mer om hva kroniske plager kan gjøre med deg både fysisk og psykisk.

12. mars 2020

Denne dagen kan for meg oppsummeres omtrent som følgende:
1) Høre pressekonferansen.
2) Formidle til treningsgruppene mine at jeg vil gi dem dagens økt på facebook, opprette grupper for de ulike partiene, og så filme øktene.
3) Finne ut av hva og hvordan vi i Treningsreise skulle løse situasjonen med nesten 40 personer vi skulle sende til Fuerteventura 15. mars.
4) Begynne å sette seg inn i permittering og NAVing.

Treningsreise

De siste årene har jeg brukt mye av tiden min på å bygge opp et reisebyrå fra scratch sammen med makker Siv Anne. Vi ble en del av Expert Reiser, og høsten 2019 kunne vi endelig ansette oss selv i en deltidsstilling i selskapet, og dette var en milepæl for meg. Jeg avviklet gradvis en del oppdrag for Kreativ Trening for å kunne prioritere det nye selskapet. Mye av motivasjonen min var å skape en ny arbeidsdag for meg selv, med litt mer stillesitting samt en kollegial arbeidsplass. Det var godt for meg å være litt mindre aktiv i hverdagen og å kunne jobbe med nye prosjekter. Min rolle ble etter hvert rettet mot å bygge opp et nettverk av instruktører som vi skulle samarbeide med i årene som kom. Et solid nettverk med dyktige og dedikerte instruktører. I februar 2020 hadde vi vår første store nettverkssamling i Sverige, og dette skulle være den første av mange. Vi satte opp flere spennende reiser for 2020 og la planer for 2021 – det var i ferd med å gå veldig bra for Treningsreise med mange flotte turer på gang.

Jeg vet ikke hvor mange telefoner som ble tatt eller mailer som ble sendt de første dagene etter 12. mars. Det jeg husker er at jeg denne første uka etter nedstenging jobba mer enn jeg noen gang har gjort. Jeg ser tilbake på dagene som en stor grøt av stress. Vi måtte sette oss inn i veldig mye på kort tid, og forsøke å finne rett måte å henvende oss til kundene. I tillegg til de nesten 40 som skulle til Fuerteventura, og som hadde betalt alt for sin reise, var det også en gjeng med seniorer som skulle reise i april og drøyt 20 personer som skulle være med meg til Kroatia i mai. Hva hadde de krav på? Hva skulle dekkes av forsikring? Hvordan skulle vi kunne refundere når hovedandelen av beløpene de hadde betalt lå hos hoteller og flyselskaper?

Det var kaotisk. Vi som håndterte dette ble permittert parallelt med at vi jobbet mer enn noen gang. Jeg lærte mye om lov, krav, forsikring og rettigheter, men jeg lærte først og fremst enda mer om hva som bor i enkelte. De fleste var tålmodige og forstod at vi trengte litt tid, men så var det også dem som skjelte oss ut. Det var ubehagelig når man utelukkende hadde et ønske om å gjøre alt rett, men selv stod i en stor skvis.

Det roet seg heldigvis litt etter hvert. Selskapet overlevde korona, men Siv Anne og jeg, som har drevet Treningsreise fram, valgte likevel å selge oss ut i høst. Jeg er derfor, per nå, helt ute av reiseliv, men jeg er veldig takknemlig for at jeg har lært denne bransjen å kjenne og for alle de flotte menneskene jeg har møtt via reiseliv. En ekstra takk til makker Siv Anne for noen fine år! Vi ga alt så lenge vi kunne…

Kreativ Trening

Samtidig som jeg måtte håndtere reiseliv, ble det full nedstengning av Kreativ Trening i 1 måned. Brått var jeg 100% permittert! Jeg ante ikke hvordan det ville se ut for meg fra uke til uke, men jeg visste hvert fall at de fire reisene jeg selv hadde satt opp for 2020, ikke ville bli noe av. Et relativt stort omsetningstap også for Kreativ Trening med andre ord.

Jeg måtte bruke tiden til noe, og ønsket hvert fall å gjøre et forsøk på å inspirere befolkningen til å være fysisk aktiv. Denne perioden brukte jeg derfor på å filme en rekke økter i facebookgruppa «Kristins treningstips». Jeg tok også i et tak for å dra i gang utendørstrening igjen, og jeg hadde dialog med Virke, kommuneoverlege og presse. Det var særlig da Høie åpnet opp for å kunne gå tur med 4 andre personer at jeg ønsket en forklaring på hvorfor man ikke kunne trene fire andre ute. Prosessen resulterte i at det ble åpnet for utendørstrening, først for 4 personer og etter hvert for flere. I høst måtte jeg på ny forsøke å finne svar, og frustrasjonen var stor blant trenere når ulike kommunerer opererte svært ulikt. Ja, det har blitt en del presseoppslag dette året. Heldigvis har jeg også fått anledning til å bidra med litt treningsinspirasjon også.

Aktivt friminutt

I vår stod jeg også på sidelinjen som mor og så hvordan fysisk aktivitet ble nedprioritert i skolen. Lærerne hadde mer enn nok å tenke på og mye nytt de også måtte sette seg inn i, så jeg kontaktet kommunen for å høre om ikke jeg kunne bidra. Korona gikk kraftig utover aktivitetetsnivået til mange barn, og dette ville jeg forsøke å gjøre noe med og finne ut hva som var mulig å få til. Kommunen engasjerte meg slik at jeg fikk laget et digitalt prosjekt, og slik ble «Aktivt friminutt» til. Aktivt friminutt var et prosjekt som ikke hadde til hensikt å erstatte kroppsøvingsfaget, men å gi barna aktivitet som kunne erstatte tapt skolevei og friminutter. Jeg fikk med meg ulike ansatte ved skolene i kommunen, og det hele ble streamet direkte til elevene.

Trening UTE

Det er egentlig smått utrolig at vi fikk gjennomført terrengløpet «Grønliåsen Rundt» i år. Nok en gang må jeg få takke alle som bidrar og gjør dette mulig. Det ble ekstra mye å passe på denne gangen, og en veldig lang dag, men gleden var stor for mange da de endelig kunne ha startnummer på brystet igjen. Med færre deltagere og flere tiltak, ble det ikke så mye til overs i år. Jeg måtte legge ned Trening UTE som eget selskap i høst, men det lever videre som et konsept av Kreativ Trening.

Før ny nedstengning i november, var jeg godt i gang med å dra i gang mange gratisaktiviteter som hele befolkningen kunne ha glede av igjen. Det ble nok et bråstopp for dette, men jeg satser på at det ruller i gang igjen ikke så altfor langt inn i det nye året. Takk til alle ambassadører som tar ansvar for og stiller opp for øktene til Trening UTE når ikke jeg alltid kan være til stede. Jeg må også rette en stor takk til trener Ida Cecilia som virkelig brenner for konseptet og som også har inspirert mange med gratisøkter for Trening UTE både ved fysisk oppmøte og digitalt denne høsten.

Arbeidsglede

Jeg har sett frustrasjonen når folk har mistet treningstilbudene sine og heldigvis har jeg kunnet være et friskt pust i mange sin hverdag. Jeg har på ny erfart hvilken enorm glede jeg har av jobben som trener – selv om jeg i år har jobbet dobbelt så mye for halvparten av fortjenesten. Men arbeidsgleden og det å ha noe å drive med, har kanskje aldri vært viktigere for meg. 2020 er nemlig også for meg et år med mye ulik smertehåndtering, hvor det å rette fokuset bort fra smertene har vært den beste medisinen jeg har kunnet ha. Samtidig er det en hårfin balanse hvor man ikke skal stikke under stol at smertehåndtering over lang tid, stjeler overskudd og krefter. Med min historikk med både endometriose og fibromyalgi (og et litt prega skjelett) har jeg blitt ganske god på å dosere kreftene mine smart, men en kronisk tannpine var noe ganske nytt å håndtere. Det startet med en tannbehandling som hadde til hensikt å fjerne et mindre problem, men det resulterte i 9 måneder med plager – og til slutt en tann fattigere. Det var ikke sånn det skulle gå, men den påførte smerten måtte bort, og dermed også tanna. Å endelig være smertefri fra dette er en stor lettelse, og jeg har virkelig lært at man ikke skal bagatellisere hva smertehåndtering gjør med kroppen, også en god stund etter at smertene er borte eller redusert.

Hjulene i gang

Utover våren rullet en del av driften min i Kreativ Trening sakte men sikkert i gang igjen, men hele året har vært preget av å ikke kunne ha like mange som ønsket i grupper ute, nedkutting eller fullstendig nedstening av PT-grupper inne, samt ikke å kunne levere reiser. Jeg hadde planlagt fire treningsreiser i 2020. Jeg har forsøkt å erstatte det jeg ikke har kunnet levere “live” med ulike digitale produkter – både for privatpersoner og bedrifter. Dette har heldigvis, i en tid hvor veldig mange har blitt stadig mer passive og inaktive, fungert bra for mange.

Jeg har også benyttet anledningen til å endre nettsiden min for å gjøre den mer kundevennlig. Det var mye å gripe fatt i, og høsten har gått med til alt fra fotografering og oppdatering av tekst, til omlegging av  transaksjonsløsning og rydding i sosiale medier. Sluttproduktet er en ny, fresh og kundevennlig plattform. Det har vært en viktig og riktig investering for framtiden til Kreativ Trening.

Et smutthull

Det var mye fram og tilbake om hvorvidt jeg ville kunne gjennomføre den planlagte 40-års feiringen min i år. Dagen havnet på en lørdag, derfor hadde jeg lenge hatt tanker om en liten feiring på selve dagen. Til slutt var jeg heldig og dagen kunne gjennomføres i store lokaler og med ekstratiltak. For meg var dette også en feiring av jobb og det jeg hadde oppnådd og skapt de siste årene. Når man stort sett pusler rundt for seg selv, blir det ikke så mange anledninger til fest, derfor var det viktig for meg å ha kunder og samarbeidspartnere, i tillegg til venner og familie, med meg denne dagen.

2021

Jeg har ønsket å skape og å utvikle. Mange av prosjektene mine tok en brå slutt i år, og jeg går nå tilbake til kun å fokusere på Kreativ Trening. Alternativet hadde vært å søke en annen jobb, men aktuelle deltidsstillinger er det ikke så mange av, så da får jeg bare stå på og gjøre mitt aller beste for Kreativ Trening. Jeg er fortsatt langt fra der jeg ønsker å være, men fra 2021 er jeg hvert fall ikke permittert lenger (fra 1. januar gis det for øvrig kun dagpenger til de som er minst 50% permittert).

Med det nevnt, så er jeg faktisk i gang med et nytt bokprosjekt – denne gangen rettet mot skolen. Jeg har jobbet litt av og på med denne boka i noen år, uten å ha kommet ordentlig i gang, men etter at jeg fikk ny kunnskap om fysisk aktivitet i skolen gjennom koronaprosjektet mitt «Aktivt friminutt», skjønte jeg at nå må denne boka ut. Jeg har nå fått med meg medforfatter Hanne, og vi skal gi ut boka hos Fagbokforlaget. Kanskje blir det også en digital plattform?.

Jeg tror og håper 2021 blir bra, hvert fall bra nok – og forhåpentligvis mye bedre enn 2020 for mange. Jeg ser tilbake på 2020 som et år hvor jeg virkelig har fått utviklet meg selv og lært enormt mye om så mangt.

Categories
Onlinetrening PT og Livsstilsendring Treningsprogram Uncategorized

Enkelt hjemmetreningsprogram

Dette er et hjemmetreningsprogram på under 20 minutter som du kan utføre akkurat der du er uten ekstra utstyr. Økta er enkel å gjennomføre, samtidig som du kjenner at den utfordrer alle muskelgrupper og får opp pulsen. Alle bilder er hentet fra boka TREN UTE hvor øvelsene er enda mer grundig beskrevet.

DEL 1
– Mountain climbers
– Ettbens strekk
– Utfallsteg med rotasjon

Utfør hver av øvelsene i 40 sekunder. Gjenta alle øvelser fire runder. Du avgjør selv om du vil ha litt pause mellom øvelsene, eller gå direkte fra øvelse til øvelse.

Stå i en stabil strak posisjon med armene og trekk ett og ett ben mot albuen. Stram opp magen og hold armene stabile.

Ettbens strekk

Start i en stående posisjon og strekk deg ned med hånda mot diagonal fot samtidig som du strekker det frie benet opp og bak.

Ta et steg fram og hold deg strak i overkroppen samtidig som du roterer mot det fremre benet. Skyv deg tilbake og bytt side, eller fortsett med en gående bevegelse framover.


DEL 2
– Pushups
– Dips
– Knebøy

Utfør hver av øvelsene i 40 sekunder. Gjenta alle øvelser fire runder. Du avgjør selv om du vil ha litt pause mellom øvelsene, eller gå direkte fra øvelse til øvelse.

Len deg godt framover og før brystet ned mellom tomlene. Press deg rett opp igjen. Du kan lese mer om pushups i dette innlegget.

Plasser hendene like utenfor hofta og senk deg rett ned med ryggen tett inntil og albuene samlet bakover. Strekk armene helt ut igjen på vei opp uten å skyve fram hofta.

Sett deg godt ut bak og senk hofta så dypt som du kan eller som føles godt for deg. Bevar trykket i hele fotsåla og pass på at hælene ikke letter. Skyv deg opp igjen. Øvelsen kan gjøres tyngre slik bildet beskriver.


Ønsker du mer inspirasjon? Følg meg gjerne i gruppa Kristins treningstips på Facebook!

Categories
Uncategorized

Styrketrening for gravide

Dersom du er frisk under svangerskapet, er det ingen grunn til å ikke å trene styrke når du går gravid. Snarere er styrketrening særlig viktig denne perioden, både for å ruste kroppen til å tåle den økte belastningen et svangerskap kan være, men også for å være sterk både i fødsel og ikke minst i barseltiden. Det er sannsynlig at du kommer deg mye raskere tilbake i form etter fødsel dersom du trener styrke og er fysisk aktiv i svangerskapet.

Når magen blir stor, er det enkelte øvelser som det faller seg helt naturlig å kutte ut, slik som mageøvelser og øvelser hvor du ligger på magen. Utover dette kan du trene det aller meste også som høygravid. Slutten av svangerskapet er imidlertid ikke perioden hvor man trenger å eksperimentere for mye med nye øvelser. Det smarteste er som alltid å trappe gradvis opp treningen, men om du er vant med styrketrening, kan du fint trene relativt tungt helt fram til fødsel.

Her presenterer et styrkeprogram for friske gravide som dekker alle de store muskelgruppene. Disse øvelsene kan fint kan gjøres inn i siste trimester, og man skal heller ikke være redd for å bruke litt tunge vekter dersom kroppen er vant med slik belastning. Modellen på disse bildene var gravid i uke 39 da disse bildene ble tatt.







Ta gjerne også en titt på disse to treningsprogrammene for gravide som jeg tidligere har publisert:

Categories
Uncategorized

2018 – Et innholdsrikt år

Etter at jeg startet for meg selv, har jeg hver høst opplevd at jeg går i et mer tankefullt modus. Jeg vil noe nytt, jeg vil videre, jeg vil skape og jeg vil glede flere. Jeg er der igjen nå, men må minne meg selv på å ha is i magen i blant. At ting ikke alltid går så fort som jeg ønsker, og at mitt behov for variasjon og endring både kan være min største styrke og største fiende.

For et år siden, på vei hjem fra et oppdrag i Oslo, svingte jeg innom Hvervenbukta for å lufte hodet litt i frisk luft. Nok en gang filosoferte jeg over hva jeg skulle bli når jeg blir stor – ja, for det har jeg egentlig aldri funnet ut av! Like før jeg kom tilbake til bilen, møtte jeg en tidligere kollega, Marius, som sa “når skal du gjøre noe mer ut av den boka di?”. Etter en kort samtale ble vi enige om å møtes for å diskutere mulighetene. Disse samtalene resulterte i at jeg begynte å tenke på et helt nytt konsept, det som etter noen måneder skulle bli nettopp “Trening UTE”.

Jeg var også engasjert i en liten stilling hos Maxpulse i fjor. Maxpulse er særlig kjent for sine turer med sykling og skigåing. De er en del av Expert Reiser, et veletablert reisebyrå som ble stiftet i 1982. Hos Maxpulse dreide mitt engasjement seg om treningsreise-produkter, og i løpet av høsten i fjor besluttet vi å nisje treningsreiser som et helt eget konsept. I løpet av desember kom vi til enighet om at vi skulle etablerte et helt nytt firma, og Treningsreise AS ble til i januar. Siv Anne, som har jobbet lenge i reiselivsbransjen, ble med på laget, og det er vi to som har jobbet opp selskapet nå i 2018, med tryggheten til Expert Reiser i ryggen som hovedeier.


Trykk på logoen for å bli tatt til Treningsreise sin hjemmeside

I løpet av denne tiden, med flere nye prosjekter på gang, bestemte jeg meg for én ting – at nå skal jeg se hva jeg kan klare å utrette før jeg fyller 40. Jeg er en person som ikke er spesielt glad i å sette meg langsiktige mål – jeg er hvert fall ikke god på det! Det handler nok igjen om min rastløshet og behov for å kunne være impulsiv. Men nå bestemte jeg meg altså: Jeg var 37,5 år på dette tidspunktet og ga meg selv to og et halvt-år på å se hva jeg kunne klare å utrette på den tiden. Dette langsiktige perspektiver ble helt avgjørende når jeg nå kastet meg ut i to nye prosjekter hvor jeg måtte bygge alt opp fra bunn – uten midler og uten garantier for hvordan dette kom til å gå.

Trening UTE enkel
Trykk på logoen for å bli tatt til Trening UTE sin hjemmeside

I løpet av våren 2018 gikk jeg fra å drifte ett til tre AS. Hadde det ikke vært for at jeg hadde tryggheten til mitt firma, Kreativ Trening, i bunn, så hadde jeg ikke kunnet satse på denne måten. Jeg måtte fortsatt jobbe mer eller mindre som før med Kreativ Trening, da de nye firmaene ikke ville generere inntekt på en stund ennå. Jeg satte noen oppdrag for Kreativ Trening til side for å få nok tid til både Treningsreise og Trening UTE. Det at jeg hadde etablert og jobbet opp et selskap tidligere, ga meg selvfølgelig selvtillit med prosjektene mine, og risikoen var relativt lav – i verste fall ville jeg tape verdien av aksjeandelene mine og litt ekstra investering som man jo legger inn i en start-up.

Nå har det gått et år, og det er bare 1,5 år igjen før jeg fyller 40. Når jeg nå nok en gang lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor, så må jeg minne meg på avtalen jeg gjorde med meg selv om å fortsette målrettet med det jeg gjør i dag, en stund til. Det gir meg en ro om at veien blir til mens jeg går den og jeg har mer is i magen enn jeg i blant har med andre prosjekter. Jeg er åpen for positive overraskelser, men jeg blir ikke skuffa om de ikke ramler ned i fanget mitt – for sånn fungerer stort sett ikke gründerlivet, og det er en grunn til at 7 av 10 småbedrifter går konkurs. Det krever dedikasjon, hardt arbeid og at man har litt is i magen. Samtidig må man i blant bare “hoppe i det” som jeg gjorde både med Kreativ Trening i 2013 og bokprosjektet mitt TREN UTE i 2015. En ting er sikkert – den som intet våger intet vinner, og min innstilling er at dersom man har det skikkelig moro på veien, så er det stort sett verdt det uansett.

Categories
Uncategorized Utendørstrening

Bare løp!

Jeg løper sjelden for å bli raskere eller klare lengre distanser. Jeg løper fordi det føles så innmari bra etterpå – og selvfølgelig helst også underveis. Jeg planlegger ikke innholdet i løpeøktene mine, og jeg bestemmer meg der og da for om jeg skal ta til høyre eller venstre. Jeg har lært meg å sette pris på korte distanser og å akseptere at det ikke alltid føles godt å komme i gang. Jeg irriterer meg ikke lenger over at det gikk saktere enn sist eller føltes tungt. Det er ikke krise om det går en uke uten løping heller. Løping er en del av livet mitt, derfor er jeg ikke redd for at jeg mister løpegleden av et lite opphold.

De beste turene er de jeg har i skogen, og skogen har jeg ofte helt for meg selv fordi jeg er så heldig at jeg i blant kan løpe på dagtid på hverdager. På stiene går det ikke fort, og det er befriende deilig! Det dreier seg om å sette den ene foten foran den andre, følge med på steiner og røtter og planlegge neste steg. Høre på stillheten, stoppe opp og observere en ekorndans uten å bekymre meg for at det ødelegger et Stravasegment. Kanskje legger jeg til og med inn noen styrkeøvelser midt i løpeøkta. Dagshumøret avgjør – der og da.

Jeg vet at det er flere med meg, men jeg føler ikke at det er så mange. Mitt inntrykk er at de synes mindre i sosiale medier også, for det “kuleste” er å følge med på dem som pusher grenser, setter seg hårete mål, og stadig blir raskere – bedre – sterkere!? Hvor er du egentlig, du som ikke trenger å sette deg mål som angår tid og distanse for å komme seg ut og nyte en tur i marka og gjøre noe bra for helsa di?

I blant lar jeg meg friste til å delta i et løp, noe som kan få meg til å gjøre 4-5 økter jeg ellers ikke ville gjort fram mot dette løpet. Det skaper først og fremst en fin variasjon i treninga, samtidig som det er nyttig for meg å kjenne på ulike treningsformer i forbindelse med jobben min – for ulike mennesker krever ulike opplegg og ulik veiledning. Fokuset mitt under selve løpet er først og fremst at det blir en knallbra treningsøkt. For joda, også jeg tar i litt ekstra med startnummer på brystet. Men jeg må smile litt for meg selv når jeg står på startstreken og overhører den stressa praten: “Jeg har ikke fått nok mengde, jeg valgte nok feil intervaller, jeg var satt ut av sykdom forrige uke, jeg ble skada for tre måneder siden og mista to uker med trening”. Og gjerne den samme remsa etter løpet – i alle fall om det ikke gikk riktig så bra som man hadde håpet!

Joda, jeg forstår at mange lar seg motivere av konkurranse, og jeg synes det er gøy å jobbe med dedikerte folk. Les for eksempel dette intervjuet som jeg gjorde med Magnus. Han sier at han “trenger” konkurranse for å la seg motivere, og trener for tiden til Norseman 2017. Et annet eksempel er Hans Christian som først og fremst har helsa som motivasjonsfaktor for å trene.

I min jobb ser jeg imidlertid at prestasjon og progresjon ødelegger treningsgleden for enkelte, og jeg merker kanskje tendensen ekstra godt nå som det er nytt år og man gjerne skal sette seg mål for det nye året. Når er det egentlig “godt nok”? Vi er ulike og en del blir faktisk stressa av det som motiverer andre. Det finnes ingen oppskrift på fysisk aktivitet som fungerer for alle. Jeg synes likevel å merke en tendens til at de som pusher tider og distanser er de som får mest spalteplass. Er det fordi de trenger flere bekreftelser på prestasjonene sine, eller er de mer sosialt anlagt og blir motivert av at andre gir dem kudos? Uansett, gi gjerne en tommel opp til de som “bare” løper for helsa også, da.

Mon tro om min neste løpeøkt blir på omtrent 4156 meter..? Det er i alle fall mulig med løpeglede uten mål, så lenge meningen er der for deg.

Categories
PT og Livsstilsendring Treningsprogram Uncategorized

Et innlegg om pushups

Pushups er en øvelse som ofte går igjen i et treningsregime, og dette med god grunn. For det første kan den utføres over alt, den kan lett gjøres både lettere og tyngre, og den aktiverer flere muskelgrupper; primært bryst og bakside arm, men også kjerne, skuldre og øvre rygg. Jeg har lagt ved et bilde som illustrerer dette under. Det finnes mange gode fagartikler om den spesifikke muskelaktiveringen av denne øvelsen på nett som du gjerne må google. Dette er imidlertid ment som et innlegg som så folkelig som mulig gir deg litt mer forståelse for denne øvelsen – og hvorfor du kanskje opplever den som tung.

GENETIKK

Jeg har inntrykk av at mange er av den oppfatning at pushups er en øvelse “alle” bør klare, men la meg først som sist nevne dette: du blir ikke sterk i en øvelse du aldri gjør! De færreste er dessuten klar over hvor krevende denne øvelsen er, og at det kan ta lang tid for den utrente å mestre en korrekt utført pushup på tærne. For det første må du ta din egen kroppsvekt i betraktning. Sånn er det med alle øvelser hvor du kun bruker din egen kroppsvekt som belastning. Veier du mer, blir øvelsen tyngre. Det samme gjelder faktisk høyde, eller særlig i dette tilfellet – lengden på armene dine. Vi er ulikt komponert og proporsjonert, og vi må gjøre det beste ut av den genetikken vi er utstyrt med, men det sier seg selv at dersom du har lange armer, så vil bevegelsesbanen ned til gulvet bli lengre for deg enn for en med kortere armer. Til sist må jeg nevne at vi er utstyrt med ulike muskelfibertyper. Noen av oss er mer eksplosive og har mest type II muskelfibre (her er også underkategoriene type IIa og IIb), mens andre er av den utholdende sorten med mest type I muskelfibre. Vi blir født med ulike forhold mellom type I og type II-fibre. Sammensetningen varierer fra person til person, men det er også forskjell på hvordan vi er utstyrt mellom ulike muskler hos samme individ.

KJØNN

Pushups er uansett IKKE en “lett” øvelse å utføre korrekt på tærne, og det kan ta lang tid med strukturert styrketrening før du klarer mange repetisjoner. Dette vil nødvendigvis, relativt sett, gå raskere for menn enn kvinner. Hos en voksen mann utgjør muskelmassen i snitt ca. 40 % av kroppsvekten, eller ca. 34 kilo, mens det hos kvinner er ca. 34% eller 21 kilo muskler. Større muskelmasse medfører at menn er sterkere. Forskning viser at styrken i overkroppen hos kvinner er 50-70% av den som menn har. Forskjellen i underkroppen er mindre hvor kvinner generelt har 60-80% av menns styrke.

Jeg opplever at begge kjønn synes dette er en tung øvelse, men jeg ser av ovennevnte forklaring, at særlig kvinner uttrykker stor frustrasjon fordi de “aldri klarer en eneste pushup ordentlig”. De kan også finne på å sette seg helt hinsides mål som en av mine kunder gjorde i høst, om klare 50 pushups til påske (altså på 4-5 måneder!). Da spurte jeg om hun var villig til å trene tung, strukturert styrketrening opp mot en time 4 ganger i uka, og kanskje justere målet til et år fram i tid i stedet. Vi justerte i stedet raskt dette målet til å klare én korrekt utført pushup til jul. Vi kom NESTEN i havn på 5-6 uker…

HVOR TUNGT ER DET EGENTLIG?

For å sette øvelsen litt i perspektiv, og for å få folk til å forstå hvor sterk man faktisk er når man klarer denne øvelsen, sammenlikner jeg noen ganger pushups med frivekter (selv om det i prinsippet ikke blir helt det samme). Som du forstår av det jeg har skrevet til nå om fysiske forutsetninger, så er det vanskelig å estimere nøyaktig hva man bør klare i for eksempel benkpress eller brystpress for å sammenlikne styrken med pushups. Om jeg for eksempel sier at du bør klare rundt ti repetisjoner med 12 kg i hver arm i øvelsen brystpress i skråbenk, så sperrer særlig damene opp øynene. “12 kg! Det høres jo helt ekstremt tungt ut – jeg klarer jo såvidt å løfte 8 kg i dag!”. “Nettopp!” svarer jeg da, og undrer meg stadig over hvorfor folk tror at pushups er en øvelse de bør klare, selv om de aldri gjør den. Du blir jo aldri sterk i noe du aldri gjør, og dersom du sjelden eller aldri trener styrke, er det tungt å dytte hele sin egen kroppsvekt opp fra gulvet! (Om du er en lettvekter i bygning med eksplosive muskelfibre, kan det kanskje være tilstrekkelig at du klarer 10 kilo i denne øvelsen. Om du er av den kraftigere typen, må du muligens opp i 16 kilo. Det er helt umulig for meg å estimere, men jeg ser at 12 kg ofte er en smerteterskel for særlig kvinner å komme opp i når det gjelder frivekter, og at de som klarer dette, eller mer, ofte også mestrer gode pushups – om enn ikke mange!)

DEN GANG DA

Jeg husker jeg en gang tok 50 pushups på rappen fordi jeg ble utfordret til å ta så mange jeg klarte uten stopp. På den tiden trente jeg med 22 kg i hver hånd på brystpress i skråbenk, og jeg hadde maksløft på 75kg i benkpress. Det er omtrent 10 år og 5 kilo siden (5 kilo mer enn i dag). Hadde det ikke vært for at jeg også gjorde en del pushups på gruppetimer i sal på den tiden, er det ikke sikkert jeg hadde klart 50 pushups. Dette er fordi man kun ved å trene tung styrketrening, ikke blir spesielt utholdende i muskulaturen. På samme måte som jeg ikke nødvendigvis blir veldig sterk i et maksløft i benkpress av å ta mange pushups. Faren for at jeg den gang hadde stivnet lenge før 50 reps er derfor relativt stor om det ikke var for at jeg regelmessig også trente utholdende på akkurat denne øvelsen. Nok en gang – du blir god på det du repeterer.

LYST PÅ ET OPPLEGG?

Jeg håper dette var litt oppklarende. Om du vil bli sterk i denne øvelsen, må du gjøre den relativt ofte, eventuelt andre, tilsvarende øvelser som variasjon. Dessuten må du belage deg på å måtte gjøre den på knærne eller bordkanten ganske lenge før du klarer å få brystet i gulvet, uten at magen kommer nedi, og opp igjen, uten å heise skuldrene.

Jeg tenkte jeg skulle skrive et eget innlegg med en plan for hvordan man kan trene for å bli MYE sterkere i denne øvelsen på 6 uker. Kanskje ønsker du å klare din første ordentlige på tærne, eller hadde det vært spennende å klare å sette bena høyt og gjøre øvelsen enda tyngre? Om du har lest helt hit, og ønsker et slikt innlegg, gi meg en kommentar og jeg skal lage et opplegg til dere om dere er mange! Om du derimot nå mistet helt motet til noen gang å klare pushups må jeg beklage, men sannheten er noen ganger tøff. Trener du ikke blir du ikke trent 😉

Categories
Uncategorized

Takk for 2016!

I år har jeg bestemt meg for å ta det helt rolig i desember og overlate julekalendere til andre. Det skal bli deilig å bare følge med fra sidelinja denne gangen. De siste par årene har jeg nemlig skapt ulike former for “julekalendere” – i fjor hadde jeg faktisk en som varte også gjennom romjula (sjekk gjerne min Instagramkonto @trenute og scroll ned for å se de 30 hurtigfilmene jeg laga i fjor).

I år satte jeg i stedet i gang en liten novemberkampanje som dreide seg om å trene ute i 20 dager. Det har vært ordentlig gøy å se hvordan folk har kommet seg ut! Selv om ikke alle har fått til alle 20 dagene så ser jeg at jeg har motivert mange til enkel hverdagsaktivitet som er mulig å skvise inn i hverdagen. Jeg har lagt ut en del av filmene på YouTube som du kan se om du søker på “Trening ute med Kristin”. Tre av øktene viser jeg i sin helhet, og her får du den siste av dem, som jeg filmet i dag, som en avslutning på disse 20 dagene. Håper du får glede av økta!

 

yLs4uecqUhQ
 
2016 har vært et innholdsrikt år med bokutgivelse og alt det spennende som har fulgt med det. Takk til alle som har kjøpt boka og gitt meg positive tilbakemeldinger på denne. Det betyr mye for meg! Jeg har tenkt langsiktig når jeg har laget denne boka, og jeg håper den fortsetter å motivere mange i årene som kommer.  Takk for at du tipser kjente! 
 
Jeg har for øvrig også en ny og oppdatert nettside som jeg håper du vil ta en titt på: www.kreativtrening.no. Minner særlig om min syvende treningsreise til Spania i april/mai 2017!
 
 
Om du ikke har kjøpt boka ennå, kan du bestille den her.
Categories
PT og Livsstilsendring Uncategorized

Varig endring eller kortvarig quick fix?

Jo lengre jeg har jobbet som veileder, jo mindre detaljorientert har jeg blitt i mine anbefalinger. Det kan kanskje høres ut som latskap, men det er bare et resultat av erfaring. Jeg tror ikke lenger at det er den ene intervallen eller bananen som gjør en forskjell for helsa til mine kunder. For det er faktisk helse og ikke toppidrett jeg jobber med. Jeg har etter hvert god erfaring med at endring tar tid, og at dersom en ikke selv klarer å finne fram til motivasjonen for å være fysisk aktiv, eller gjøre grep som endrer kostholdet til det mer sunne, så vil neppe endringen vare. Dersom prosessen stresser deg, vil også resultatene kunne utebli.

 

Jo mindre bastant og spiss man er, jo “kjedeligere” blir man kanskje oppfattet. Å vise til Helsedirektoratets anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, høres kjedeligere ut enn en trend-diett, eller en “burn-your-butt-work-out”. Forskjellen er at rådene til Helsedirektoratet er basert på en enorm mengde forskning, mens dietter eller en del såkalte “effektive treningsøkter” i beste fall baserer seg på ministudier som egentlig ikke kvalifiserer som vitenskapelige studier. De er gjerne utført på oppdrag fra en aktør som ønsker å selge et produkt, og kan ha for få forsøkspersoner eller mangle en kontrollgruppe. Ofte går heller ikke disse studiene over lang nok tid til at man egentlig kan si så mye om langtidseffektene.

Folkeopplysningens program om dietter i høst bekreftet det jeg gjennom en årrekke selv har sett: Svært få klarer å opprettholde en varig vektreduksjon, mens de aller fleste på sikt vil falle tilbake i gamle mønstre. At de da forsvinner fra veilederne sine, handler nok rett og slett om at de ikke orker å møte sin egen dårlige samvittighet i døra. En naturlig del av jobben min er å spørre hvordan det har gått siden sist, og da blir kunden konfrontert med egen samvittighet. Selv om jeg aldri ønsker å gi dem dårlig samvittighet for det som ikke er gjort, men å fokusere framover på oppgavene som nå skal gjøres, så vil dette møtet minne dem på hva de har eller ikke har gjort siden sist.

 

I den ene omfattende amerikanske studien presenterert i Folkeopplysningen (se bildet under) ser vi at selv de som fikk intensiv oppfølging av et helt team med spesislister i hele 8 år, i liten grad klarte en varig vektreduksjon. Etter å ha rast ned i vekt det første året, gikk de sakte men sikkert opp igjen de neste 7. (Den røde linjen representerer dem som kun en sjelden gang fikk generelle råd og kosthold og fysisk aktivitet).

 

Kroppen settes på sparebluss når du går ned i vekt, og den “ønsker seg” opp i vekt igjen. Både i hvile og aktivitet bruker kroppen mindre energi enn før, også sett i forhold til endring. Eller for å sitere Folkeopplysningen: “Om du går 10% ned i vekt, så reduseres energiomsetningen med 20%!” Det er klart dette er en tøff endring! Det krever planlegging og god selvdisplin. Du er ikke ferdig med jobben. Du er på “slanker’n” resten av livet om du skal mye ned i vekt.  

Jo enklere oppskriften “er”, jo mer tilbøyelig synes folk å være til å teste den ut. Folk ønsker en lazy quick fix som en “slankekaffe” eller et vibrerende apparat som trener magemusklene mens du sitter i ro… Jeg fortsetter likevel å forholde meg til fakta i mitt arbeid med mennesker. Jeg vil ikke lure noen til å tro at oppgaven de står overfor, er lettere enn den er. Jeg kan aldri garantere langvarig endring for mine kunder, for det er faktisk de som må gjøre mesteparten av jobben. Det er de 167 av 168 timene i uka hvor jeg ikke ser dem, at grunnlaget legges. Mange ser jeg også sjeldnere enn dette. Jeg kunne sagt at de bør treffe meg oftere for å få resultater, og det kunne de nok også fått – på kort sikt. På lang sikt tror jeg ikke hyppigheten har mye å si, fordi møtene med dem jeg treffer mer sjelden vil bære mer preg av planlegging fram til neste møte. Likevel har også jeg en kundegruppe som innrømmer at de rett og slett ikke får trent uten at jeg er til stede. Det gjelder å bli kjent med kunden og hans eller hennes behov.

Tilbake til der jeg startet: Jeg kan ikke sitte ved siden av kundene mine 24/7. Etter 16 års erfaring med vektreduksjon må jeg innrømme at jeg har ganske senkede skuldre til om kunden faktisk klarer å opprettholde sine resultater. Jeg kunne postet suksesshistorier om hvordan kunder raser ned både 10 og 20 kilo de første månedene, men er det egentlig en suksess om de ikke klarer å holde på vektnedgangen etter tre år?

Om det er noe jeg ikke har sansen for i min egen bransje så er det når jeg ser hvordan folk oppfordres til store kjøp av produkter og tjenester, framfor å motivere dem til å bli mest mulig selvdrevne.

Categories
Uncategorized

Pauser i bevegelse!

Dette er på ingen måte en støtteerklæring til mobilspilling på Stortinget, men til uttalelsen til Trine Skei Grande: ? Men noen av oss har hoder som lytter bedre når en kan gjøre noe hjernedødt ved siden av. Vi er ikke alle like.

Dette kjenner jeg meg godt igjen i! Ser man i mine bøker fra skoletida, så er de fulle av småtegninger. Jeg konsentrerte meg mye bedre om undervisninga når jeg “fikk lov” til å tegne i timen, og husker jeg ble rastløs og urolig i kroppen når jeg av enkelte lærere fikk beskjed om å legge det bort og “følge med”. Jeg forstår selvfølgelig at det er anstrengende for en lærer å skulle undervise noe på tavla til en gjeng som titter ned i arket… Sier bare at det hjalp meg! Hadde det vært nå hadde jeg sikkert fått en “diagnose” for dette, men da hadde jeg i det minste kanskje fått lov til enten å tegne eller løpe rundt skolen ved behov 😉 

Til syvende og sist tror jeg dette handler om den ekstremt unormale måten vi lever på i dag, med altfor mye tid på rævva. Ja til flere pauser i bevegelse!

 

 

Categories
PT og Livsstilsendring PT-grupper Uncategorized

Bare en PT?

Jeg forstår deg. Jeg vet hvorfor du har fordommer til PT’er. De som sprader rundt i trange klær, ser seg selv i speilet hvert annet minutt og bruker hyppe, engelske uttrykk når de motiverer kundene sine. De som skriker litt ekstra høyt for å få oppmerksomhet rundt seg og poster sine egne treningsøkter med “perfekte” kropper og måltider på Instagram hver dag. De som bare pusher ekstremt tunge økter på kundene sine og ikke snakker om annet enn trening også på fritida.

Personen jeg har beskrevet over representerer ikke i sin helhet de personlige trenerne jeg kjenner. De som gjør en god jobb år etter år og klarer å leve av å motivere andre mennesker.

Jeg kunne skrevet mye, men jeg skal fortelle deg litt om det å være PT. Det du kanskje ikke tenker over når du passerer et treningssenter og titter inn på en veltrent mann i trang PT-trøye, eller går forbi en park med en hoiende dame som pusher mødre med vogn rundt i parken. Det du ikke vet om vår arbeidsdag der du er på vei til din viktige jobb med vonde stiletthæler eller et irriterende slips rundt halsen, fordi du har et viktig møte med viktige folk akkurat denne viktige dagen.

På slutten av dagen, kan det nemlig være nettopp «deg» vi møter på trening.  Og akkurat denne dagen, kan det være at du er sliten og har sovet lite, at du ikke har spist siden frokost og at du har en kropp som mest av alt trenger hvile. Og midt oppi det hele kan det være at tårene dine begynner å trille når du forteller at det er utfordrende i ekteskapet, at jobben spiser deg opp, og at karrieren du så mange år har strevet for å oppnå, har gitt deg et enormt savn etter frihet og mer fritid. Da pusher vi deg ikke. Da lar vi deg få prate, og selv om du tenker at du “må jo få trent den tunge økta”, for det er jo derfor du er der i dag, så forteller vi deg at det ikke har noe for seg akkurat i dag når du er så sliten, og finner heller en alternativ treningsform hvor du likevel kan oppleve at du har gjort noe.

 

Vi PTer møter alle slags mennesker i ulike faser av livet. Vi møter deg som vil ha pene armer til bryllupet, og vi møter deg som hata gymtimene fordi du var tjukkasen som ikke kom seg over bukken. Skal vi tilrettelegge trening som passer for deg over tid, må vi bli kjent med deg. Vår arbeidsdag kan brått endres fra å forlate en sprudlende kunde som akkurat klarte å løpe ti minutter sammenhengende for første gang i livet, til å møte deg som akkurat har mista jobben din, krangla med kona di, vært på sykehuset med en døende far eller mista et barn i magen. Da er vi der for deg. Vi gir deg rom til å en timeout. Vi gir deg fysisk aktivitet som skal gjøre deg sterkere og bedre rustet for livet, men vi gir deg også muligheten til å prate. Vi er personen du kan dele dine gleder og sorger med, og kanskje til og med fortelle ting du ikke forteller til noen andre.

Med mine kunder opplever jeg mest av alt vanlige, hverdagslige samtaler parallelt med at jeg gir en gode treningsøkter tilpasset den enkelte med fokus på treningsglede og oppbygging av energi. Som PT har jeg likevel vært med på bryllup og skilsmisser, forelskelser og kjærlighetssorg, oppsigelser og disputaser, jubiléer og mobbing, alvorlig sykdom og rehabilitering etter risikofylte operasjoner, svangerskap og tap av barn. Jeg har fått historier i fortrolighet som mine kunder knapt har fortalt andre. Jeg får vite ting som gjør at jeg selv har lyst til selv å grine etter jobb, over hvilken jævelskap de har vært gjennom. Jeg får vite om deres frustrasjoner og irritasjoner, utfordringer og gleder. Er det noe jeg virkelig har lært i min jobb som PT, så er det hvor enormt lite man faktisk vet om et menneskene rundt seg som man ikke kjenner veldig godt. At de fleste kjemper sine egne små og store kamper i blant.

Mye av min motivasjon for den jobben jeg gjør, er å gjøre mennesker sterkere til å takle alle utfordringene man kan møte i livet, og da tenker jeg ikke først og fremst på den fysiske styrken. 

Jeg tør påstå at PTers hensikter alltid er gode, men likevel kan også vi finne på å si eller gjøre dumme ting i blant. Vi må tåle at du forsvinner, og til og med forteller andre om den ene gangen vi provoserte deg med en kommentar som kom feil ut, snarere enn å fokusere på alle timene hvor vi motiverte deg. Vi kommuniserer med våre kunder opptil en time av gangen, kanskje flere ganger i uka. Kanskje var også jeg sliten en dag, og du oppfattet meg som nedlatende? Men jeg kan ikke gjemme meg på jobb. Jeg kan ikke plutselig ta en timeout når du har betalt for å treffe meg. Ta meg en kaffe, gjespe bak pc?en, gå en tur i korridoren. Vi må være på, samtidig som vi er i en servicebransje hvor vi gjerne gir det lille ekstra når vi ikke treffer kunden; oppfølging, treningsplanlegging, mail, smser, arrangementer.

Vi må håndtere at ikke alle kan passe inn hos oss i evig tid. Vi må takle at kunder går lei, trenger forandring eller rett og slett ikke hadde sansen for oss. Jeg vet at jeg ikke kan hjelpe alle, nettopp fordi jeg er meg. Jeg vet at min måte å kommunisere på ikke fungerer for alle, og i dag takler jeg godt at du oppsøker andre. I blant oppmuntrer jeg deg til og med til det, fordi jeg tror at andre kan gjøre en bedre jobb med deg enn deg jeg kan, snarere enn å konkludere med at «han ville aldri klart en livssttilsendring likevel» eller «hun var ikke klar for å gjøre en skikkelig innsats”.

Viktigst av alt er at jeg etter 16 år elsker jobben min og jeg mener jeg gjør en viktig jobb. Å kunne jobbe med mennesker gir mening for meg. For å kunne gjøre denne jobben kvalitativt god, er jeg imidlertid avhengig av også å ha andre oppdrag ved siden av. 8 timer daglig, 5 dager i uka med kunder én til én fungerer ikke for meg ? eller snarere; da fungerer ikke jeg for kunden. Dette er en krevende jobb, hvert fall for meg sånn som jeg utfører den. Vi PT?er er like ulike som kundene våre, og vi mestrer jobben vår på ulikt vis uavhengig av kompetanse og utdannelse. Men for meg er variasjon i arbeidsdagen vesentlig for at jeg skal kunne gjøre en god jobb som PT, og for å takle de utfordringene jeg møter sammen med mine kunder på en så god måte som mulig.

Selv om jeg gjør mange ulike oppdrag og kan benytte meg av en tittel som “Fysisk aktivitet- og helserådgiver”, så er det å være Personlig Trener like mye et yrke for meg. Vi er mange med dette yrket som fortjener respekt og anerkjennelse for den jobben vi gjør for folkehelsa. For de fleste av oss er ikke dette en hobby som vi får betalt for, men en jobb som vi legger alle våre krefter i.