Categories
PT og Livsstilsendring

Gaven til den som har alt

Det er ikke alltid så lett å finne den perfekte gaven – en gave som virkelig kommer til nytte. Da kan kanskje treningsplanlegging eller livsstilsveileding være en idé?

Jeg selger stort sett enkelttimer eller pakker på 11 timer for prisen av 10, som er et tilbud jeg alltid har. Nå har jeg laget et par mindre pakker (enten 6 ekspresstimer á 25 minutter eller 3 vanlige timer à 55 minutter) som kan passe perfekt om man vil teste ut om dette er noe for seg, eller om man bare trenger noen timer i blant. Timene kan for eksempel benyttes til:
– å få tilpassede treningsprogram for egentrening
– veiledning for god utførelse av styrkeøvelser
– å få tips til bedre forståelse for løping og løpeteknikk
– å bli pushet bra på trening

Uansett vil jeg alltid kartlegge kundens behov og deretter komme med forslag til hvordan timene skal benyttes. Timene kan utføres i mine lokaler eller online. Jeg kan også komme der kunden er, men da kommer kjøretillegg i tillegg.

Her finner du mer informasjon og priser for personling trening.
Her finner du mer informasjon om livsstilsendring.

Categories
PT og Livsstilsendring

Hvorfor er du så tjukk?

NRK har laget en herlig serie som heter “Ikke spør om DET”. Etter å ha sett episoden som heter “Hvorfor er du så tjukk”, vil jeg gjerne oppfordre deg også til å se denne episoden. Men lov meg å ikke bare se litt av den – se hele!

NRK har valgt følgende ingress til denne episoden som heter “Hvorfor er du så tjukk”: “Må du bruke deodorant i valkene? Hvorfor spiser du ikke bare mindre? Hvordan finner du tissen din?”

Egentlig synes jeg det er litt leit at NRK ikke brukte andre ord i sin ingress, da denne episoden handler om så veldig mye mer. Men ettersom vi lever i en kommersiell verden, så får kanskje deres ingress flere til å se episoden enn om det hadde stått: “Jeg ble mobba gjennom oppveksten, jeg takla det vanskelige i livet med mat, maten er en flukt, jeg kategoriserer mat som en selvskading, jeg spiste bort følelsene mine, når jeg er deprimert har jeg ikke overskudd til å motstå fristelsene…”.

Alt dette blir sagt i episoden, og det er først og fremst derfor jeg ønsker at du ser denne serien.

Selv er jeg så heldig at jeg i snart tjue år har jobbet med flere av “disse” menneskene. Jeg har jobbet med dem som har rast ned mange kilo i vekt, og som har gitt både dem og meg positiv oppmerksomhet med sine synlige resultater, men jeg har også jobbet med veldig mange som ikke opplever ytre endringer og som hadde fortjent minst like mye positiv oppmerksomhet for den innsatsen de legger ned. De kommer nemlig tilbake på trening gang på gang selv om de ikke får positiv oppmerksomhet for innsatsen de legger ned. Tvert imot opplever mange av dem å daglig få mye negativ oppmerksomhet, i tillegg til å måtte stå opp hver dag i en kropp som de kanskje ikke kan fordra. Likevel gir de ikke opp. Likevel gjør de denne innsatsen for egen helse. Likevel står de på for å mestre hverdagen på en best mulig måte.

Så neste gang du synes det er litt trangt på flyet, eller du gjør deg noen stygge tanker om folk du aldri har utvekslet et ord med – husk at du ikke vet noe om hva de faktisk har med seg i bagasjen.

Helt til slutt må jeg også nevne at det kan være like vanskelig for mange å gå opp i vekt, som det er for andre å gå ned i vekt. Så om du er av dem som lett kan plompe ut “Så tynn du er”, så skal du huske at det kan oppleves like ille som at du til en overvektig sier “Så tjukk du er” – og det ville du vel ikke gjort, eller?

HER er lenke til serien.

Categories
PT og Livsstilsendring

Heldigvis finnes helse- og treningsterapeuter

«Folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil. Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt. Det er ingen politisk oppgave å fortelle folk hva de skal og ikke skal.» Dette uttalte Sylvi Listhaug denne uken.

Med den nye eldre- og folkehelseministeren sin uttalelse, er det godt at det finnes en yrkesgruppe som mer enn gjerne informerer befolkningen. Vi helse- og treningsterapeuter sitter derimot på kunnskap om at deler av befolkningen vet altfor lite om hva som er sunt og ikke er sunt. La oss derfor håpe at myndighetene ikke bare “gjerne informerer”, men tar økt folkeopplysning om “hva som er sunt” på høyeste alvor slik at befolkningen generelt lærer mer. Med det sagt er det begrenset hvor mye folkeopplysning i seg selv bidrar til endring, det er mer omfattende tiltak som må til.

Helse- og treningsterapeut

I dag vet alle hva en fysioterapeut er, men det er fortsatt få som vet at ved Norges Idrettshøgskole (NIH) utdannes det langt mer enn gymlærere og trenere innen toppidrett. Tar man en bachelor i fysisk aktivitet og helse, får man tittelen som helse- og treningsterapeut (fysisk aktivitet- og helserådgiver er også en tittel enkelte bruker). Dette er et studium som i stor grad handler om nettopp forebyggende helsetiltak for befolkningen. NIH beskriver studiet som følger: Undersøkelser viser at regelmessig fysisk aktivitet gir positive helseeffekter både fysisk, psykisk og sosialt. Individuelt tilpasset fysisk aktivitet er dermed viktig i behandling av ulike tilstander og sykdommer, samt i rehabilitering etter sykdom og skade. Utdanningen bygger på naturvitenskapelige fag og gir deg teoretisk og praktisk kunnskap til å planlegge og lede trening med ulike grupper. Du utvikler kunnskap til å forstå hvordan fysisk aktivitet, inaktivitet og systematisk trening kan påvirke vår helse og fysiske yteevne.

Mer enn en PT

Det finnes i dag mange helse- og treningsterapeuter i Norge, men de færreste benytter seg av denne tittelen – dessverre. Dette er dermed også et lite hjertesukk til NIH, som jeg håper snart kan komme til enighet om hvilken tittel som skal benyttes i all framtid, og i større grad jobbe aktivt for å synliggjøre en av samtidens viktige yrkesgrupper. Vi er ikke det samme som en personlig trener (PT), selv om en del helse- og treningsterapeuter også velger å jobbe som nettopp PT. I løpet av studiet får man nemlig all kompetansen som man gjør ved PT-studiet, med på kjøpet. Hadde det imidlertid vært etablert flere offentlige stillinger for oss, er jeg ganske sikker på at mange ville valgt dette framfor å være på et treningssenter. La oss ikke glemme at studiet i stor grad vier oppmerksomhet til fagene helsepsykologi, aktivitetsmedisin og trening av ulike grupper som kreftpasienter, gravide og eldre.

Mye kunnskap

Mange helse- og treningsterapeuter jobber i dag kommunalt eller ved frisklivssentraler rundt om i landet – flere har også en mastergrad i fysisk aktivitet og helse. Utfordringen er å få mulighet til å jobbe enda mer med forebyggende helsetiltak, slik at færre ender opp som pasienter.

Dette er en yrkesgruppe som har mer kompetanse enn de aller fleste om fysisk aktivitet – og fysisk inaktivitet. Mange leger mangler kompetanse (samt tid og ressurser) om hvordan man kan få befolkningen mer aktiv. Målet behøver heller ikke å være at alle leger skal klare å sette i gang fantastiske tiltak som fastlege i Åsgårdstrand, Ole Petter Hjelle, gjorde med sine pasienter. Helse- og treningsterapeuten er nemlig utdannet til å ta seg av dette arbeidet og hadde da kunnet følge opp og hjelpe pasienten med en rekke medisinfrie tiltak, samt veilede den enkelte til å ta smartere valg. Et konkret forslag kan derfor være å opprette stillinger for helse- og treningsterapeuter på (samtlige) legekontorer slik at det kan bli et tettere og raskere samarbeid med fastlegene.

Pengene som bevilges til slike stillinger vil etter all sannsynlighet raskt tjenes inn ved at antall legebesøk går ned, i tillegg til at medisinbruk reduseres. På lang sikt er det også all grunn til å tro at de virkelig store helseutgiftene også vil gå ned dersom befolkningen generelt lever noe sunnere og dermed i mindre grad utvikler livsstilsrelatert sykdom som koster samfunnet mye.

Private tjenester

Selv får jeg heldigvis hjulpet en god del gjennom eget firma Kreativ Trening. Utfordringen er at tjenestene mine har en pris, og alle har ikke økonomi til å unne seg dette. Det plager meg at jeg ikke får hjulpet enda flere, og at jeg til dels anses som et luksusprodukt. Jeg ønsker oppriktig å hjelpe flere som ikke har økonomi til private tjenester, men det er dessverre begrenset hva jeg kan sette i gang med av folkehelsetiltak uten midler og dialog med det offentlige.

Noe har jeg imidlertid gjort, og det er å starte et folkehelsekonsept, Trening UTE. Her har jeg dratt i gang en rekke gratisøkter for å motivere folk til å se hvor enkelt de kan trene variert uten å være medlem av et treningssenter. En del av gruppene har også fortsatt på fast basis og “lever nå av seg selv” slik at jeg ikke behøver å være til stede hver gang, men jeg har fortsatt ikke ressurser til å gripe fatt i dem som trenger dette aller mest. Økonomi er en forklaring, men en annen årsak er at denne målgruppen gjerne vegrer seg for å ta kontakt og be om hjelp, eller de trenger et lite ekstra puff fra fastlegen sin for å virkelig gripe fatt i dette. Nå som vi vet at flere klarer å stumpe røyken dersom fastlegen oppmuntrer dem til det, er det også sannsynlig at flere vil velge å gjøre positive endringer for helsa dersom fastlegen har noe konkret å tilby dem.

Vi helse- og treningsterapeuter er så veldig mye mer enn en PT som skriker at du må ta i mer, og det er på tide å gjøre en real innsats for at vår yrkesgruppe får mer oppmerksomhet og at flere relevante stillinger opprettes for oss i det offentlige.

Hvor skattepengene går

Så tilbake til dette om at folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil, lurer jeg på om vi som vet hva dette koster samfunnet kanskje kunne fått noen ekstra midler å rutte med? Ser man bort fra pensjon og sosiale ytelser, er helse den posten hvor mesteparten av skattepengene våre går (16,9%), eller 275 millioner kroner (tall fra 2017). Av disse 275 millionene går nemlig kun 8,2 millioner kroner til forebyggende helsearbeid. 250 millioner kroner går til lege- og sykehustjenester samt legemidler.

“Prosjekt Sylvi”

Dessverre har fortsatt ikke yrkesgruppen vår fått den oppmerksomheten den fortjener, men med den nye ministeren ved roret, kunne det ikke passet bedre å be om litt oppmerksomhet akkurat nå. Helse- og treningsterapeuten har nemlig en enorm mengde kunnskap om både hvor dårlig helse gjennomsnittsnordmannen er i ferd med å utvikle, men ikke minst sitter vi med kunnskap om tiltak som kan settes i gang for å forebygge livsstilssykdommer.

I intervjuet som NRK gjorde med Sylvi Listhaug denne uken, gir hun uttrykk for at hun selv også kunne tenke seg litt bistand:
– Vet du. Jeg håper faktisk en eller annen treningsguru kaster seg over meg og gjør meg til et prosjekt.
– «Et prosjekt»? Som i å bli tatt hånd om av Puls-Yngvar eller Jan Thomas eller noe lignende?
– Ja, det hadde vært litt artig da. Jeg hadde trengt å trene mer enn jeg gjør. Jeg innrømmer at det ikke er det jeg har mest tid til i det daglige med tre barn og jobb. Det blir liksom med noen gåturer, og det er ikke nok.

Jeg håper derfor at det er en helse- og treningsterapeut som griper fatt i “prosjekt-Sylvi”!

I tillegg til mye internasjonal forskning, bygger utdannelsen til helse- og treningsterapeuten i stor grad på informasjon fra Helsedirektoratet og forskning fra Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De skriver: Vårt samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar vi til bedre helse i Norge og globalt.

Categories
PT og Livsstilsendring

Geir sin livsstilsendring – ned 12 kilo på 11 uker

I romjula annonserte jeg at jeg ønsket å følge opp to personer i en 4-måneders periode fra januar – gitt at de dokumenterte sin prosess i sosiale medier. Det ble vist stor interesse for dette prosjektet, og jeg måtte til slutt trekke lodd om hvem jeg skulle følge opp. Den ene som ble trukket ut, var Geir (43). Du kan lese mer om kandidatene og oppstarten her.

Å jobbe med livsstilsendring

Etter snart 20 år i denne bransjen, vet jeg at det krever tid, tålmodighet og utholdenhet å skape en livsstilsendring. Det jeg etter hvert har lært er at det viktigste i en slik prosess ofte er å bli sett og heiet på, samtidig som man gjør små og få endringer av gangen. Om man i tillegg får kontinuerlig oppfølging over tid så er sjansene for at man holder ut lengre større. Å hoppe rett ut i strenge dietter samtidig med et tøft treningsregime gir gjerne store og raske resultater, men hva betyr vel dette om man ikke klarer å holde på rutinene over tid?

Dette prosjektet handlet for meg i stor grad om å vise hvor lite som egentlig skal til for å komme i gang med rutiner som gagner helsa. Samtidig ønsket jeg at deltagerne dokumenterte sin “ferd” for å på den måten både forplikte seg litt ekstra, men også for å skape interesse hos andre.

Geir sin oppstart

Geir opprettet sin egen blogg slik han skulle, og satte i gang med ukentlige innlegg for å dokumentere sin prosess. Det ble også flere små innlegg på hans facebookside relatert til prosjektet og Instagram-story. Jeg ønsket i minst mulig grad å ha innflytelse på hva han valgte å skrive og dokumentere for øvrig.

Det viste seg at Geir har slitt med et kne etter en skade, så det første jeg ønsket å gripe fatt i var dette sårbare kneet. Innledningsvis fikk han et daglig hjemmetreningsprogram som tok 10 minutter å gjennomføre for å styrke kneet sitt, i tillegg oppfordret jeg han til å få i seg “5 om dagen”. Etter et såpass langt opphold fra fysisk aktivitet pleier jeg å si at den første perioden med fysisk aktivitet handler om å ruste kroppen for å tåle trening. Jeg ønsket på ingen måte at dette kneet skulle sette kjepper i julene for oss, derfor var det å få styrket dette førsteprioritet for meg. Han fikk i tillegg et variert styrke- og kondisjonsprogram som han kunne gjennomføre et par ganger i uka på senter. Øktene skulle ikke være for harde eller tunge i starten – kroppen skulle rustes for å være klar for neste nivå i løpet av en måneds tid. Her kan du lese Geir sitt innlegg etter vår oppstartsamtale hvor han beskriver nærmere det første vi ble enige om at han skulle gripe fatt i.

Etter noen uker utfordret jeg også Geir til å gjøre litt ulike aktiviteter. Han fortalte meg at han hadde noen supre langrennsski som han kjøpte for mange år siden men knapt hadde brukt, så disse oppfordret jeg han til å finne fram.

Jeg ba også Geir om å skrive ned det han spise en ukes tid. Når det gjaldt kostholdet så bestod dette ofte av ett stort måltid om dagen, så her var forslaget mitt rett og slett å få i seg en lett frokost hver dag, og gjerne noen knekkebrød eller liknende til lunsj. Frokosten han gikk for bestod av frukt eller bær, yoghurt og korn.

Opp- og nedturer

Jeg forberedte kandidatene på at det kom til å bli opp- og nedturer, og at jeg ønsket at dette ble dokumentert nettopp fordi det er uhyre vanlig at man møter på ulike utfordringer underveis i et slikt prosjekt.

Den første nedturen til Geir kom egentlig så fort han hadde kommet godt i gang – han fikk influensa. Jeg ser ofte hvordan sykdom et par uker, eller en liten skade kan være veldig sårbart når man ikke har rutinene ordentlig på plass ennå. Heldigvis holdt vi motivasjonen hans oppe gjennom sykdommen, og han satte i gang på ny så fort han var på bedringens vei. Nå var han også ekstra motivert for å komme i best mulig form før et jobboppdrag på Sydpolen. Vi rakk noen effektive uker før han reise av gårde.

Når man er på reise, enten det er jobb eller privat, så er det også lett å falle ut av de gode mønstrene, men Geir var fast bestemt på å gjøre det han kunne for å holde både kosthold og treningen ved like i løpet av turen. Geir skulle nå oppleve å for første gang i sitt liv trene mens han var på tur! Det var ikke så enkelt å få til disse treningsøktene i Cape Town som han først hadde trodd da det ikke var fasiliteter til dette på det ene hotellet, men han fant løsninger. Om det ikke ble like mange økter som først tenkt, så viste Geir at han nå ønsket å prioritere trening, noe som tydet på store endringer i Geir sitt tankemønster rundt trening – treningen skulle prioriteres, og litt trening er bedre enn ingen trening.

Tyngre trening

Geir gjorde grunnjobben de første ukene, og var derfor etter hvert rustet til både mer konkrete intervaller på mølle/sykkel, i tillegg til et tyngre styrketreningsprogram. Han fikk et splittprogram av meg (to ulike styrkedager med ulike muskelgrupper de aktuelle dagene). Vi har gjort små justeringer fra uke til uke både med tanke på tyngde og antall repetisjoner – i tillegg til at jeg har motivert han til å fortsette med hjemmeøvelsene for knærne hvert fall et par dager i uka. Det er ikke uvanlig at man glemmer slike øvelser når man begynner å føle seg sterke og i bedre form, men det er viktig å fortsette med stabiliseringsøvelser relatert til tidligere skader i lang tid – om enn ikke i like stort omfang som i starten.

Geir sine mål

Det har ennå ikke gått fulle 3 måneder av prosjektet, men Geir har fått gode, faste rutiner både på kostholdet og treningen. Geir hadde et ganske generelt mål for seg selv med dette prosjektet – nemlig å komme i bedre form og føle seg bedre med mer overskudd. Ofte er det slike mål mange har, og min erfaring er at det å rette altfor mye fokus på veldig konkrete mål i form av tall eller hva man skal klare å gjennomføre til gitt tid, i blant kan virke litt mot sin hensikt. Å skape en livsstilsendring handler nemlig om at man gjør små og smarte endringer over tid – uansett hva resultatet viser akkurat “i dag”. Om prosessen blir altfor resultatorientert, særlig i oppstarten, kan det føre til at motivasjonen svikter når progresjonen ikke alltid er like stor eller resultatene like konkrete.

Skulle dette prosjektet virkelig vært fullkomment, burde vi tatt blodprøver og målt blodtrykk og hvilepuls også før prosjektstart. Her er jeg sikker på at vi kunne sett mange veldig gode resultater. Vi gjorde altså ikke det, men Geir fikk beskjed om å gå på vekta, for å legge den bort og ikke rette mer fokus på denne.

Resultatet etter 2,5 måneder

Selv uten å ha det store resultatfokuset underveis, er det ikke småtterier Geir har oppnådd på kun 10-11 uker.

Da Geir gikk på vekta tidlig i januar viste den 106 kg. I dag veier han 94 kilo! Geir har med andre ord gått ned 12 kilo!

Noen flere mål:

  • Midjemål har gått fra 117 cm til 106 cm (11 cm ned)
  • Lår har gått fra 63 cm til 57 cm (6 cm ned)
  • Arm har gått fra 35 til 33 cm (2 cm ned)

Og dette har Geir oppnådd samtidig som han har fått mer muskelmasse! Endringene på innsiden av kroppen har garantert vært enorme, og jeg vil virkelig kalle dette en svært vellykka livsstilsendring.

Ettersom Geir har såpass gode rutiner på trening og kosthold nå, har vi blitt enige om å la den siste måneden med min oppfølging ligge litt. Jeg anser prosjektet til nå som vellykket med en kunde som har mer overskudd, føler seg bedre, har fått bedre kondis, blitt sterkere og gått ned 12 kg.

Geir sin oppsummering av det hele til nå er : “Treningen, dietten og ikke minst veiledningen har fungert for meg. Jeg merker jeg har mer energi, puster lettere, har glede av trening, og jeg spiser sunnere på en måte som jeg har lært og like. Jeg føler jeg kan bidra mer inn i familien og den slappe hverdagen er forbi. Jeg ser frem til å ta en ny oppfølgingssamtale med min treningsekspert Kristin om noen måneder.”

Categories
Bedrift og Arrangement PT og Livsstilsendring

Hvem motiverer deg?

Bare ved å hilse på folk så kan jeg gi dem dårlig samvittighet. De forbinder meg gjerne med noe de har dårlig samvittighet for, og begynner ofte å fortelle om treningen de ikke har kommet i gang med. Noen ganger hører jeg dem si «jeg skal bare komme i gang litt selv først, og så kan jeg delta på treningene dine».

“Jeg er redd altfor mange sammenlikner seg selv med den muskuløse direktøren som spretter opp trappene til tiende etasje etter et korrekt mellommåltid før han løper hjem fra jobb og deltar i triatlon i helgene.”

Min erfaring tilsier at de sjelden kommer i gang med treningen selv først. Det jeg imidlertid ser, er at de som bare kaster seg i det og melder seg på et kurs, selv om de ikke nødvendigvis føler seg helt “klare” for det, også klarer å vedlikeholde treningen selv lettere etter kursslutt. Men igjen er det de færreste som kaster seg i det. De fleste avventer og tenker og grubler lenge før de eventuelt føler seg klare. De leser gjerne mye om trening – om hva som er det beste for dem, men som oftest kommer de ikke i gang i det hele tatt. Hva om de hadde brukt tiden de satt og leste og grublet om trening på, til å i stedet komme seg ut?!

Jeg er redd altfor mange sammenlikner seg selv med den muskuløse direktøren som spretter opp trappene til tiende etasje etter et korrekt mellommåltid før han løper hjem fra jobb og deltar i triatlon i helgene. Det er ikke noe galt i med han altså. Det er ikke sånn at jeg mener at det beste er å være sånn passe trent og at man skal se ned på dem som har flotte muskler og går Birken. De er kanskje litt irriterende innimellom når de bare snakker om neste utfordring, men de viser styrke både i direkte og indirekte forstand. De viser at de blir værende i noe de har bestemt seg for, og at de ikke gir seg. Og de motiverer og inspirerer hverandre. Men de kan for mange virke for flinke og representerer kanskje noe som virker enten absurd eller uoppnåelig eller rett og slett helt meningsløst.

Spørsmålet er i hvilken grad disse menneskene, på lik linje som meg selv, motiverer naboen eller kollegaen som alltid har forklaringer for å ikke være aktive? Og nå sikter jeg til dem som gjerne vil være mer aktive. Feilen er at mange sammenlikner seg selv med dem som allerede har trent regelmessig i mange år, og er redde for å være «dårligere». Men et sted må vi alle begynne, og velger du å delta på fellestrening, er det treneren sin oppgave å få deg til å oppleve mestring på ditt nivå.

“Jeg synes vi skal bli flinkere til å gi dem som trener akkurat passe for å ivareta helse si mer oppmerksomhet.”

Det er gjerne de litt ekstreme som får mye oppmerksomhet i media. Det er kult å lese om folk som utfordrer seg selv og som blir bedre av å sette seg hårete mål – og gjerne nå dem. Men jeg synes vi skal bli flinkere til å gi dem som trener akkurat passe for å ivareta helse si mer oppmerksomhet. Selv om vi finner ulike ting som motiverer oss for trening, så tror jeg fortsatt det er flere inaktive som trenger noe annet enn startnummer og ekstremutflukter for å bli motivert for fysisk aktivitet, enn dem som trenger dette. Det er her jeg mener at du kan gjøre en vel så viktig jobb som meg fordi du ikke nødvendigvis representerer “trening” i møte med andre. Husk at litt er bedre enn ingenting og at også du som ikke er faglært innen feltet i like stor grad som oss kan være en viktig motivator for folkehelsa!

Categories
PT og Livsstilsendring PT-grupper Uncategorized

Bare en PT?

Jeg forstår deg. Jeg vet hvorfor du har fordommer til PT’er. De som sprader rundt i trange klær, ser seg selv i speilet hvert annet minutt og bruker hyppe, engelske uttrykk når de motiverer kundene sine. De som skriker litt ekstra høyt for å få oppmerksomhet rundt seg og poster sine egne treningsøkter med “perfekte” kropper og måltider på Instagram hver dag. De som bare pusher ekstremt tunge økter på kundene sine og ikke snakker om annet enn trening også på fritida.

Personen jeg har beskrevet over representerer ikke i sin helhet de personlige trenerne jeg kjenner. De som gjør en god jobb år etter år og klarer å leve av å motivere andre mennesker.

Jeg kunne skrevet mye, men jeg skal fortelle deg litt om det å være PT. Det du kanskje ikke tenker over når du passerer et treningssenter og titter inn på en veltrent mann i trang PT-trøye, eller går forbi en park med en hoiende dame som pusher mødre med vogn rundt i parken. Det du ikke vet om vår arbeidsdag der du er på vei til din viktige jobb med vonde stiletthæler eller et irriterende slips rundt halsen, fordi du har et viktig møte med viktige folk akkurat denne viktige dagen.

På slutten av dagen, kan det nemlig være nettopp «deg» vi møter på trening.  Og akkurat denne dagen, kan det være at du er sliten og har sovet lite, at du ikke har spist siden frokost og at du har en kropp som mest av alt trenger hvile. Og midt oppi det hele kan det være at tårene dine begynner å trille når du forteller at det er utfordrende i ekteskapet, at jobben spiser deg opp, og at karrieren du så mange år har strevet for å oppnå, har gitt deg et enormt savn etter frihet og mer fritid. Da pusher vi deg ikke. Da lar vi deg få prate, og selv om du tenker at du “må jo få trent den tunge økta”, for det er jo derfor du er der i dag, så forteller vi deg at det ikke har noe for seg akkurat i dag når du er så sliten, og finner heller en alternativ treningsform hvor du likevel kan oppleve at du har gjort noe.

 

Vi PTer møter alle slags mennesker i ulike faser av livet. Vi møter deg som vil ha pene armer til bryllupet, og vi møter deg som hata gymtimene fordi du var tjukkasen som ikke kom seg over bukken. Skal vi tilrettelegge trening som passer for deg over tid, må vi bli kjent med deg. Vår arbeidsdag kan brått endres fra å forlate en sprudlende kunde som akkurat klarte å løpe ti minutter sammenhengende for første gang i livet, til å møte deg som akkurat har mista jobben din, krangla med kona di, vært på sykehuset med en døende far eller mista et barn i magen. Da er vi der for deg. Vi gir deg rom til å en timeout. Vi gir deg fysisk aktivitet som skal gjøre deg sterkere og bedre rustet for livet, men vi gir deg også muligheten til å prate. Vi er personen du kan dele dine gleder og sorger med, og kanskje til og med fortelle ting du ikke forteller til noen andre.

Med mine kunder opplever jeg mest av alt vanlige, hverdagslige samtaler parallelt med at jeg gir en gode treningsøkter tilpasset den enkelte med fokus på treningsglede og oppbygging av energi. Som PT har jeg likevel vært med på bryllup og skilsmisser, forelskelser og kjærlighetssorg, oppsigelser og disputaser, jubiléer og mobbing, alvorlig sykdom og rehabilitering etter risikofylte operasjoner, svangerskap og tap av barn. Jeg har fått historier i fortrolighet som mine kunder knapt har fortalt andre. Jeg får vite ting som gjør at jeg selv har lyst til selv å grine etter jobb, over hvilken jævelskap de har vært gjennom. Jeg får vite om deres frustrasjoner og irritasjoner, utfordringer og gleder. Er det noe jeg virkelig har lært i min jobb som PT, så er det hvor enormt lite man faktisk vet om et menneskene rundt seg som man ikke kjenner veldig godt. At de fleste kjemper sine egne små og store kamper i blant.

Mye av min motivasjon for den jobben jeg gjør, er å gjøre mennesker sterkere til å takle alle utfordringene man kan møte i livet, og da tenker jeg ikke først og fremst på den fysiske styrken. 

Jeg tør påstå at PTers hensikter alltid er gode, men likevel kan også vi finne på å si eller gjøre dumme ting i blant. Vi må tåle at du forsvinner, og til og med forteller andre om den ene gangen vi provoserte deg med en kommentar som kom feil ut, snarere enn å fokusere på alle timene hvor vi motiverte deg. Vi kommuniserer med våre kunder opptil en time av gangen, kanskje flere ganger i uka. Kanskje var også jeg sliten en dag, og du oppfattet meg som nedlatende? Men jeg kan ikke gjemme meg på jobb. Jeg kan ikke plutselig ta en timeout når du har betalt for å treffe meg. Ta meg en kaffe, gjespe bak pc?en, gå en tur i korridoren. Vi må være på, samtidig som vi er i en servicebransje hvor vi gjerne gir det lille ekstra når vi ikke treffer kunden; oppfølging, treningsplanlegging, mail, smser, arrangementer.

Vi må håndtere at ikke alle kan passe inn hos oss i evig tid. Vi må takle at kunder går lei, trenger forandring eller rett og slett ikke hadde sansen for oss. Jeg vet at jeg ikke kan hjelpe alle, nettopp fordi jeg er meg. Jeg vet at min måte å kommunisere på ikke fungerer for alle, og i dag takler jeg godt at du oppsøker andre. I blant oppmuntrer jeg deg til og med til det, fordi jeg tror at andre kan gjøre en bedre jobb med deg enn deg jeg kan, snarere enn å konkludere med at «han ville aldri klart en livssttilsendring likevel» eller «hun var ikke klar for å gjøre en skikkelig innsats”.

Viktigst av alt er at jeg etter 16 år elsker jobben min og jeg mener jeg gjør en viktig jobb. Å kunne jobbe med mennesker gir mening for meg. For å kunne gjøre denne jobben kvalitativt god, er jeg imidlertid avhengig av også å ha andre oppdrag ved siden av. 8 timer daglig, 5 dager i uka med kunder én til én fungerer ikke for meg ? eller snarere; da fungerer ikke jeg for kunden. Dette er en krevende jobb, hvert fall for meg sånn som jeg utfører den. Vi PT?er er like ulike som kundene våre, og vi mestrer jobben vår på ulikt vis uavhengig av kompetanse og utdannelse. Men for meg er variasjon i arbeidsdagen vesentlig for at jeg skal kunne gjøre en god jobb som PT, og for å takle de utfordringene jeg møter sammen med mine kunder på en så god måte som mulig.

Selv om jeg gjør mange ulike oppdrag og kan benytte meg av en tittel som “Fysisk aktivitet- og helserådgiver”, så er det å være Personlig Trener like mye et yrke for meg. Vi er mange med dette yrket som fortjener respekt og anerkjennelse for den jobben vi gjør for folkehelsa. For de fleste av oss er ikke dette en hobby som vi får betalt for, men en jobb som vi legger alle våre krefter i. 

Categories
PT og Livsstilsendring

Ville du spist denne pilla?

Dersom legen fortalte deg at ved å spise denne pilla, vil du redusere risikoen for

– hjerte- og karsykdommer

– diabetes type 2

– hjerneslag

– depresjon, angst og psykiske problemer

– ulike former for kreft

– benskjørhet

– blodpropp

– revmatisme

 

…det vil også…

– styrke hjertet ditt

– bidra dannelse av nye hjerneceller

– bedre hukommelsen din

– gi deg mer energi

– bedre immunforsvaret ditt

 

…og mulige bivirkninger er…

– at du opplever å ha bedre humør mens du spiser pilla

– at du er i bedre humør inntil en time etter at du har spist pilla

– at du får bedre apetittregulering

– at det er vanedannende

 

Ville du tatt den pilla?

 

Hos friske voksne vil en halvtime om dagen med fysisk aktivitet tilsvarende en spasertur gjøre det samme som ovennevnte. Tør du la være?

Categories
Bedrift og Arrangement Onlinetrening PT og Livsstilsendring PT-grupper Utendørstrening

Hvorfor trene styrke?

Helsegevinstene og fordelene ved å trene styrketrening er mange: Muskler og skjelett styrkes, risikoen for benskjørhet reduseres, fettprosenten kan gå ned, og livsstilsplagene blir færre. En kropp som har tilstrekkelig med muskelmasse vil forbrenne mer energi, og det er enklere å opprettholde en stabil vekt. Du vil i mindre grad kunne oppleve smerter som følge av at musklene ikke er sterke nok til å stabilisere leddene – og spesielt ryggen. Immunforsvaret fungerer bedre og du får bedre hormonbalanse. Dersom du er glad i kondisjonsaktiviteter, vil sterkere muskler minske skaderisikoen og det kan også få deg til å yte bedre.

Styrketrening er viktig for alle grupper i befolkningen, men det er faktisk slik at de som er eldre, har aller størst utbytte av styrketrening. Treningen hjelper til med å bremse det aldersbestemte tapet av muskelmasse. I tillegg er det positivt for skjelettet og kan redusere risikoen for benskjørhet, som igjen reduserer faren for benbrudd ved fall. Fallrisikoen i seg selv reduseres når man blir sterkere og får bedre kontakt med muskulaturen, og man kan også oppleve økt bevegelsesradius.

Det er lenge siden man trodde at styrketrening kunne skade barn. Ingen forskning har funnet bevis for at styrketrening som er korrekt utført, har negativ effekt på barns vekst og utvikling. Tvert i mot kan styrketrening være sunt for barnets utvikling. Ikke bare blir barnet sterkere, det kan også få bedre motoriske ferdigheter, som igjen vil styrke selvtilliten og redusere faren for enkelte idrettsskader. Stryketrening kan også bidra til at barnet får en bedre helse. I tillegg kan styrketrening være positivt for overvektige barn og unge som opplever det som vanskelig å motivere seg for kondisjonstrening.

Energiomsetningen er høyere enn normalt i flere timer etter hard styrketrening. Det betyr at du forbrenner mer mens du hviler. Diabetespasienter får økt insulinfølsomhet og trenger mindre insulin for å regulere blodsukkeret. Fettprosenten kan gå ned, selv om du ikke går ned i antall kilo. Grunnen er at muskelmassen øker. Man oppnår med andre ord bedret kroppssammensetning til tross for uforandret kroppsvekt. Styrketrening vil trolig også redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, fordi styrketrening kan redusere blodtrykket og påvirke kolesterolnivåene positivt.

Styrketrening er også svært gunstig for å redusere muskel- og skjelettlidelser, for eksempel nakkeproblemer som følge av anspent og smertefull muskulatur. For mange kan treningen virke positivt for den mentale og psykiske helsen. Alt tyder på at kondisjonstrening – sammen med styrketrening og bevegelighetstrening – er mest effektivt for å redusere risikoen for livsstilssykdommer.

Categories
Uncategorized

Brems – pust – tenk!

Det kan være like vanskelig for enkelte å droppe treningen når all fornuft tilsier at de bør ta det med ro, som å få sofasliterne over dørstokken. De fleste opplever nok at de ikke får trent så mye som de føler de burde, men det finnes også dem som en gang i blant trenger å bremses. Det er faktisk lov å si nei! Det kan til og med være bra å stå over en og annen økt. 

Ikke rent sjelden får jeg kunder inn døra som sier at “jeg kunne jo ikke avlyse heller, for vi hadde jo en avtale, men jeg er egentlig kjempesliten og svimmel. Også har jeg sovet så dårlig fordi jeg er så sinna på sjefen, det stresser meg, samtidig som familien krever sitt, men jeg må jo trene for det”.

Puh! En gang i blant kan en lett økt gjøre at stresset slipper, men nei, du MÅ ikke alltid trene. Noen er rett og slett “for flinke” også når det kommer til trening. De får abstinenser og det kan virke som om de oppfatter det som et nederlag å stå over trening – og jeg sikter ikke til de gangene man er ordentlig sjuk og ikke har sjans uansett, men til de øktene hvor kroppen signaliserer at hvile er det mest fornuftige. Enkelte ganger mener jeg faktisk at det beste er å dra hjem og hive beina på bordet. Den dårlige samvittigheten kan du veie opp mot hvilket utbytte du tror du ville fått av dagens økt dersom du hadde gjennomført.

I perioder opplever mange at de ikke får det utbyttet de forventer av treninga eller de mister litt av motivasjonen. Da kan det være lurt å stoppe litt opp, og analysere mulige årsaker til den manglende fremgangen, framfor å bli forbanna for at man ikke klarer å yte maksimalt. Dersom du over tid opplever dette, kan det være lurt å finne mulige forklaringer før treningsgleden i verste fall forsvinner. Kanskje er du inne i en hektisk periode på jobben, med mindre søvn og dårligere kosthold. Eller kanskje du har trent for ensformig over tid? Husk at du ikke er toppidrettsutøver med et lass av motivatorer rundt deg, som sørger for perfekt dosering mellom aktivitet og hvile, rett kosthold og varierte økter. Uansett er det viktig å ha et realistisk forhold til treningen sin. Dersom du trener for å holde seg i form, bør du på et eller annet tidspunkt kanskje være fornøyd med den styrken og kondisjonen du har, og tenkte at det å vedlikeholde formen også krever sitt? Å hele tiden hige etter “å bli bedre” kan bli en belastning i seg selv.

Brems – pust – tenk! Finn ut hva som er viktigst for deg – hele deg, fysisk og psykisk, akkurat nå. Definer hvorfor du trener, og for å oppnå hva! Uten nok hvile vil hvert fall ikke kroppen lyde.

Categories
PT og Livsstilsendring PT-grupper Utendørstrening

Tips til deg som vurderer å få deg PT

HER ER MINE TIPS TIL DEG SOM VURDERER Å SKAFFE DEG EN PERSONLIG TRENER:

§  Du må ikke på et treningssenter! Det finnes PTer som ikke jobber på treningssenter og som kan møte deg utendørs, i alternative lokaler eller i ditt hjem!

 

§  Ditt valg. Om du trener på et senter, står du fritt til å oppsøke den treneren du tror vil passe best for deg. Dersom du har fått gratistimer ved innmelding, kan du i utgangspunktet selv bestemme hvem du vil treffe. Du trenger ikke å vente på at en tilfeldig PT ringer deg – plukk heller opp visittkortet til den eller de PTene du kunne tenke deg å møte, og kontakt dem selv. Men vær forberedt på at PTer som jobber fulltid/er populære kan ha begrenset med kapasitet, og at du da kanskje må vente lenger og være mer fleksibel på tid før du får møtt din PT.

 

§  Snakk med ulike PTer. Om du ønsker å investere i et langsiktig prosjekt med en PT, men er i tvil om hvilken PT du skal velge, ring eller send mail til flere. Avtal gjerne tid for en uforpliktende prat for å sjekke kjemi.

 

§  Pris. Det er naturlig at det er prisforskjeller på PTer i forhold til utdanning og fartstid. Alle PTer skal ha godkjent PT-utdanning, men mange har også høyere utdanning i tillegg.

 

§  Kjemi. Husk at det å trene med PT er en sosial begivenhet. Velg derfor en trener du har god kjemi med og som kommuniserer med et språk som du føler deg vel med. Det er mange ulike måter å motivere sine kunder på. Finn en PT som inspirerer og motiverer deg. God kjemi er helt avgjørende for deres samarbeid.

 

§  Første time. Sørg for at du får svar på alle de spørsmålene du måtte ha. Dersom det er en uke eller lenger til dere treffes igjen, mener jeg at PT-timen bør inneholde en del hvor dere planlegger i detalj hva dine egentreninger fram til neste gang skal være dersom du har behov for dette. Du kan også be PTen skrive ned de øvelsene dere har gått gjennom første dagen som han eller hun mener du kan mestre på egenhånd fram til neste gang, slik at du kan repetere disse øvelsene i din egentrening fram til neste time. Da vil du kunne oppnå raskere progresjon og stadig bli mer uavhengig når det gjelder øvelsesutvalg og trening generelt (men dessverre er det å gjøre deg uavhengig ikke målet til de fleste PTer!).

 

§  Still spørsmål. Om du lurer på hvorfor PTen din velger de øvelsene han eller hun gjør, spør om hvorfor. Be om begrunnelser for øvelsesutvalg og sammensetning av øvelser. Be gjerne også om rent tekniske begrunnelser for utførelsen av øvelsen.

 

§  Still krav. Dersom du ikke får det utbyttet av PT-timene dine som du hadde forventet, ta en prat med PTen din om det. Forklar hvordan treningen ikke står til dine forventninger eller hvordan du hadde antatt å oppnå større resultater til gitt tid. Still også krav til punktlighet, og at du får erstattet eventuelt tapt treningstid dersom PTen din til stadighet er forsinket. Fokuset skal også i all hovedsak være på deg når du trener slik at du får mest mulig ut av timen du har betalt for. Vær likevel tolerant for at andre kunder henvender seg til din PT eller at uforutsette hendelser kan oppstå underveis i timen.

 

§  Ferie og fravær. Bli enig med din PT om løsninger ved ferieavvikling og perioder hvor dere ikke treffes like ofte. Be om et program du kan følge når du eller PTen er på ferie. Nesten alle mine kunder har et slikt program liggende slik at de vet hva de skal gjøre dersom jeg er fraværende. Jeg har også lagt ut flere program på nettsiden min som jeg viser til. Et slikt program mener jeg alle PTer bør sette opp i en tidlig fase med sine kunder.


Jeg er av den oppfatning at mange klarer å trene godt på egenhånd, men kanskje trenger litt innspill til variasjon eller teknisk hjelp i perioder. Jeg er positiv til kunder som kun ønsker å kjøpe seg PT-timer for en kortere periode, eller kun for oppfølging en gang i blant. Disse kundene har gjerne som mål å lære mest mulig i løpet av en periode med sin PT, for å i større grad bli selvhjulpne og trygge på utførelse av ulike øvelser. De trenger kanskje hjelp til hvordan de bør legge opp treningen for å nå sine mål, men klarer seg i det store og hele på egenhånd med noen tips og innspill en gang i blant. Å jobbe med denne kundegruppen opplever jeg som veldig motiverende, da jeg ser hvordan de stadig blir mer uavhengig av meg og mestrer gode treningsøkter på egenhånd. Men jo mer man lærer, jo mer forstår man gjerne hvor viktig det er med riktig trening og god planlegging. Dette er en bekreftelse på at vi Personlige Trener gjør en veldig viktig jobb og overhodet ikke er overflødige, samtidig som jeg mener det er feil dersom vi alltid skal gå inn for å være et “evighetsprosjekt” for folk. Dessverre har jeg opplevd at det i treningsbransjen ofte er et større fokus på salg og mersalg enn kunden sitt egentlige behov. Jeg tenker at en viktig del av min jobb er nettopp å motivere folk til å mestre trening og å finne treningsglede også på egenhånd.

Dersom kunder jeg hadde hatt i flere år ikke hadde klart å sette sammen økter på egenhånd, mener jeg at jeg som trener ville ha gjort en svært dårlig jobb på veien. Noe av det som motiverer meg i jobben min, er nettopp å observere kundene mine når de trener på egenhånd og mestrer dette bra. Da har jeg lagt et godt grunnlag for dem og jeg har fått enda en person til å erfare hvordan han eller hun kan ha glede av og oppleve mestring ved trening. Ofte dreier det seg om å bli teknisk tryggere, samt å se alternativer til de øvelsene man er vant med.

En PT er til god hjelp for de aller fleste – særlig i oppstartfasen, men også for godt trente som ofte har godt av å oppdage nytten av litt andre former for trening enn den de vanligvis driver med. Det er viktig med variasjon slik at man ikke blir gående og gjøre de samme øvelsene hver gang man trener. Det er også veldig nyttig med et godt øvelsesutvalg om man trener på et senter, slik at man kan lære seg å se alternative øvelser dersom det er opptatt der man hadde tenkt seg ? du blir mer fri og kan dermed effektivisere økta di. Og ikke minst ? en PT kan lære deg å yte enda mer hver gang du trener.

Kreativ Trening AS