Brems – pust – tenk!

Det kan være like vanskelig for enkelte å droppe treningen når all fornuft tilsier at de bør ta det med ro, som å få sofasliterne over dørstokken. De fleste opplever nok at de ikke får trent så mye som de føler de burde, men det finnes også dem som en gang i blant trenger å bremses. Det er faktisk lov å si nei! Det kan til og med være bra å stå over en og annen økt. 

Ikke rent sjelden får jeg kunder inn døra som sier at “jeg kunne jo ikke avlyse heller, for vi hadde jo en avtale, men jeg er egentlig kjempesliten og svimmel. Også har jeg sovet så dårlig fordi jeg er så sinna på sjefen, det stresser meg, samtidig som familien krever sitt, men jeg må jo trene for det”.

Puh! En gang i blant kan en lett økt gjøre at stresset slipper, men nei, du MÅ ikke alltid trene. Noen er rett og slett “for flinke” også når det kommer til trening. De får abstinenser og det kan virke som om de oppfatter det som et nederlag å stå over trening – og jeg sikter ikke til de gangene man er ordentlig sjuk og ikke har sjans uansett, men til de øktene hvor kroppen signaliserer at hvile er det mest fornuftige. Enkelte ganger mener jeg faktisk at det beste er å dra hjem og hive beina på bordet. Den dårlige samvittigheten kan du veie opp mot hvilket utbytte du tror du ville fått av dagens økt dersom du hadde gjennomført.

I perioder opplever mange at de ikke får det utbyttet de forventer av treninga eller de mister litt av motivasjonen. Da kan det være lurt å stoppe litt opp, og analysere mulige årsaker til den manglende fremgangen, framfor å bli forbanna for at man ikke klarer å yte maksimalt. Dersom du over tid opplever dette, kan det være lurt å finne mulige forklaringer før treningsgleden i verste fall forsvinner. Kanskje er du inne i en hektisk periode på jobben, med mindre søvn og dårligere kosthold. Eller kanskje du har trent for ensformig over tid? Husk at du ikke er toppidrettsutøver med et lass av motivatorer rundt deg, som sørger for perfekt dosering mellom aktivitet og hvile, rett kosthold og varierte økter. Uansett er det viktig å ha et realistisk forhold til treningen sin. Dersom du trener for å holde seg i form, bør du på et eller annet tidspunkt kanskje være fornøyd med den styrken og kondisjonen du har, og tenkte at det å vedlikeholde formen også krever sitt? Å hele tiden hige etter “å bli bedre” kan bli en belastning i seg selv.

Brems – pust – tenk! Finn ut hva som er viktigst for deg – hele deg, fysisk og psykisk, akkurat nå. Definer hvorfor du trener, og for å oppnå hva! Uten nok hvile vil hvert fall ikke kroppen lyde.