Da jeg satte i gang med research i forbindelse med boka mi “TREN UTE”, intervjuet jeg fem ulike personer om deres syn på fysisk aktivitet. I dette tredje intervjuet møter du Hans Christian.
Hans Christian (40) driver med ekstremsporten basehopping. Til å begynne med var det nok den spektakulære flyturen ned fra fjellet som var motivasjonen. Etter hvert er det blitt klatringen opp, det å bruke kroppen og alle naturopplevelsene som først og fremst trekker han ut. På vinterstid hopper han ikke, da blir det gjerne turer med pulk og telt på vidda.
– Når jeg driver med basehopping, er det to ting som gjelder for meg: å bruke kroppen og å oppleve naturen. Flyturen ned er bonus og kommer i andre rekke. Så om jeg ikke får den, for eksempel på grunn av vær og vind, så blir det litt som en fjelltur i dårlig vær – at det føles godt å ha få trent, men man så jo ikke stort. Det som motiverer meg mest, er det å komme meg ut i naturen. Jeg tror det ligger biologisk i meg, som det gjør i mange mennesker. Det gir meg mer tilfredshet å komme hjem fra norsk natur og fjellheim på søndagen, enn å ha vært hjemme i helgen og sittet og sett på tv eller gått rundt i byen.
Hans Christian tror det ligger litt i den norske folkesjela at vi søker opp i fjellheimen.
– Jeg vet at kroppen min er bygd for å være i bevegelse, samtidig som jeg har en kontorjobb. Derfor må jeg være i aktivitet for at kroppen skal ha det bra over tid. Jeg må finne aktivitetsformer som motiverer meg og gir meg livskvalitet og trivsel. Å bruke fjellet er det rette for meg. Jeg har også et lite behov for å være alene. Jeg tror det er fordi våre liv er så sosiale nå. Jeg liker å være alene i fjellet. I visse kretser vil man nok kalle det jeg driver med der for meditasjon.
Hans Christian er opptatt av variert trening. Nå som han har blitt 40 innrømmer han at vedlikehold av utseendet er en drivkraft sammen med opplevelsesaspektet:
– Jeg er opptatt av allsidighet. Styrketrening driver jeg med rett og slett for å se bra ut. Det gjør at jeg føler meg bedre. Jeg vil ha en normal, atletisk kropp, men ikke en typisk «treningsstudiokropp». Det viktigste er at pondusen ikke tar over!
Helsegevinsten er like viktig for Hans Christian som å ha et tilfredsstillende utseende:
– God helse for meg handler om å gi kroppen en sunn mengde fysisk aktivitet. Et aktivitetsnivå som ikke pusher kroppen altfor hardt, men som kan gjøre at kroppen holder når jeg blir gammel. Det ligger også god psykisk helse i å bruke kroppen. Fysisk aktivitet gir meg energi, trivsel og livskvalitet. Jeg blir like oppgitt om jeg ikke får trent som hvis jeg ikke får gjort en arbeidsoppgave som jeg hadde planlagt. Da prøver jeg likevel å skvise det inn selv om jeg må endre treningsform slik at det passer bedre inn med neste økt.
Når Hans Christian enkelte ganger har druknet i jobb og det har gått utover treningen over en periode, beskriver han det å komme i gang igjen som «blytungt».
– Når slike perioder har vart for lenge, så mistrives jeg, og da drar jeg i gang aktiviteten igjen fordi jeg er vant med å være i aktivitet. Da går det på vilje, en innsatsvilje som du får i oppveksten og som du gjerne lærer av foreldrene dine. Å ikke gi opp selv om det er litt motstand er noe du lærer som ung. Enten så har du det eller så har du det ikke. Man må bare erkjenne at mennesker er forskjellige og har ulik bakgrunn her. Men når du har kommet i gang med treningen igjen, så får du opp utholdenheten, og energien kommer mer og mer for hver økt. Etter hvert kommer du inn i “godsteamen”, også er du i gang.
Han mener de som sliter med å komme inn i vanen med fysisk aktivitet, ikke bryr seg nok om hvordan man føler seg og har det. For å lykkes med et aktiv liv mener Hans Christian det er viktig å finne en aktivitet som motiverer deg. Aktiviteten må være i fokus, ikke behovet for trening. Da kommer treningen etterhvert av seg selv.
– Jeg tror at selv om folk ikke er fysisk aktive, så kan de nok ha samme livskvaliteten som meg, men helsa deres vil lide med alderen. Kroppen er bygd for bevelgelse, og det beste stedet for bevegelse er ute!
