Jo lengre jeg har jobbet som veileder, jo mindre detaljorientert har jeg blitt i mine anbefalinger. Det kan kanskje høres ut som latskap, men det er bare et resultat av erfaring. Jeg tror ikke lenger at det er den ene intervallen eller bananen som gjør en forskjell for helsa til mine kunder. For det er faktisk helse og ikke toppidrett jeg jobber med. Jeg har etter hvert god erfaring med at endring tar tid, og at dersom en ikke selv klarer å finne fram til motivasjonen for å være fysisk aktiv, eller gjøre grep som endrer kostholdet til det mer sunne, så vil neppe endringen vare. Dersom prosessen stresser deg, vil også resultatene kunne utebli.
Jo mindre bastant og spiss man er, jo “kjedeligere” blir man kanskje oppfattet. Å vise til Helsedirektoratets anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, høres kjedeligere ut enn en trend-diett, eller en “burn-your-butt-work-out”. Forskjellen er at rådene til Helsedirektoratet er basert på en enorm mengde forskning, mens dietter eller en del såkalte “effektive treningsøkter” i beste fall baserer seg på ministudier som egentlig ikke kvalifiserer som vitenskapelige studier. De er gjerne utført på oppdrag fra en aktør som ønsker å selge et produkt, og kan ha for få forsøkspersoner eller mangle en kontrollgruppe. Ofte går heller ikke disse studiene over lang nok tid til at man egentlig kan si så mye om langtidseffektene.
Folkeopplysningens program om dietter i høst bekreftet det jeg gjennom en årrekke selv har sett: Svært få klarer å opprettholde en varig vektreduksjon, mens de aller fleste på sikt vil falle tilbake i gamle mønstre. At de da forsvinner fra veilederne sine, handler nok rett og slett om at de ikke orker å møte sin egen dårlige samvittighet i døra. En naturlig del av jobben min er å spørre hvordan det har gått siden sist, og da blir kunden konfrontert med egen samvittighet. Selv om jeg aldri ønsker å gi dem dårlig samvittighet for det som ikke er gjort, men å fokusere framover på oppgavene som nå skal gjøres, så vil dette møtet minne dem på hva de har eller ikke har gjort siden sist.
I den ene omfattende amerikanske studien presenterert i Folkeopplysningen (se bildet under) ser vi at selv de som fikk intensiv oppfølging av et helt team med spesislister i hele 8 år, i liten grad klarte en varig vektreduksjon. Etter å ha rast ned i vekt det første året, gikk de sakte men sikkert opp igjen de neste 7. (Den røde linjen representerer dem som kun en sjelden gang fikk generelle råd og kosthold og fysisk aktivitet).
Kroppen settes på sparebluss når du går ned i vekt, og den “ønsker seg” opp i vekt igjen. Både i hvile og aktivitet bruker kroppen mindre energi enn før, også sett i forhold til endring. Eller for å sitere Folkeopplysningen: “Om du går 10% ned i vekt, så reduseres energiomsetningen med 20%!” Det er klart dette er en tøff endring! Det krever planlegging og god selvdisplin. Du er ikke ferdig med jobben. Du er på “slanker’n” resten av livet om du skal mye ned i vekt.
Jo enklere oppskriften “er”, jo mer tilbøyelig synes folk å være til å teste den ut. Folk ønsker en lazy quick fix som en “slankekaffe” eller et vibrerende apparat som trener magemusklene mens du sitter i ro… Jeg fortsetter likevel å forholde meg til fakta i mitt arbeid med mennesker. Jeg vil ikke lure noen til å tro at oppgaven de står overfor, er lettere enn den er. Jeg kan aldri garantere langvarig endring for mine kunder, for det er faktisk de som må gjøre mesteparten av jobben. Det er de 167 av 168 timene i uka hvor jeg ikke ser dem, at grunnlaget legges. Mange ser jeg også sjeldnere enn dette. Jeg kunne sagt at de bør treffe meg oftere for å få resultater, og det kunne de nok også fått – på kort sikt. På lang sikt tror jeg ikke hyppigheten har mye å si, fordi møtene med dem jeg treffer mer sjelden vil bære mer preg av planlegging fram til neste møte. Likevel har også jeg en kundegruppe som innrømmer at de rett og slett ikke får trent uten at jeg er til stede. Det gjelder å bli kjent med kunden og hans eller hennes behov.
Tilbake til der jeg startet: Jeg kan ikke sitte ved siden av kundene mine 24/7. Etter 16 års erfaring med vektreduksjon må jeg innrømme at jeg har ganske senkede skuldre til om kunden faktisk klarer å opprettholde sine resultater. Jeg kunne postet suksesshistorier om hvordan kunder raser ned både 10 og 20 kilo de første månedene, men er det egentlig en suksess om de ikke klarer å holde på vektnedgangen etter tre år?
Om det er noe jeg ikke har sansen for i min egen bransje så er det når jeg ser hvordan folk oppfordres til store kjøp av produkter og tjenester, framfor å motivere dem til å bli mest mulig selvdrevne.
2 replies on “Varig endring eller kortvarig quick fix?”
Flott, ærlig, ydmyk og reflektert post! Veldig bra skrevet og veldig sant det du skriver. Kjenner meg igjen i mye av dette. Flott!
Espen: Tusen takk!