December 2014 – Kreativ Trening Blogg

Nytt år og nye muligheter. Endelig skal du komme i form! Du har bestemt deg nå. Dette er året hvor du skal holde ut lenger enn noen uker. Du skal komme i gang med faste rutiner som skal bli en livsstil. Så du presser deg inn på et fullstappet treningssenter, hvor alle tenker akkurat det samme som deg – at denne gangen skal det vare hele året, og ikke bare ut januar.

Du har klippet ut alle avisoppslagene fra første uka i januar om hvordan du skal trene mest mulig riktig og effektivt i år. Trendene er mange, men denne gangen skal du følge rådene og du skal klare det selv! Det eneste problemet er at når du begynner å lese, så oppdager du at det er så mange råd at du fort blir forvirra og lurer på hvilken artikkel du bør tro mest på: Man bør både trene styrke og kondisjon mest, man bør prioritere lange rolige økter og korte intensive økter, man bør roe ned med et kurs i mindfullness samtidig og man bør ha egne økter for bevegelighet og stabilitet. Du tenker at med litt planlegging så lar sikkert alt seg gjøre, så du bestemmer deg for å starte med styrketreningen i dag og ta skituren i morgen. Det går ikke lenge før du finner ulike artikler om at man visstnok bør gjøre smale, brede og vanlige knebøy – så da gjør du like godt alle! Det du ikke tenkte på, var at dagen etter er du så støl at du ikke orker skituren du hadde planlagt…

Ukene går, og i sosiale medier oppdager du andres suksess. De blir sterkere eller fullfører løp raskere. De går Birken og Holmenkollmarsjen og poster stadig flere muskuløse bilder av seg selv. De setter seg nye mål hele tiden, og du selv sitter der og er ikke

Du må velge om du skal bli blant de raskeste eller sterkeste. Våren er her, og det er på tide å spisse formen. Du føler at du må delta i et løp eller hvert fall sykle Birken! Alle deltar jo i løp, og du kan ikke være dårligere! Artiklene fokuserer på hvordan du kan bli raskere ved bare å legge inn én ekstra intervalløkt i uka. Frustrasjonen melder seg fordi du ikke har mulighet til å klemme inn enda en treningsøkt, og du har heller ikke lyst til å nedprioritere en av de andre aktivitetene du synes er gøy. Du begynner rett og slett å innse at du ikke kan bli den raskeste syklisten og ta de tyngste knebøyene samtidig. helt fornøyd med noen ting. Du prøver litt av alt fordi du liker variasjonen, men får ikke det du tror er «skikkelige resultater» fordi du ikke fokuserer nok på én ting. Du blir litt nedfor og innser at fokuset har endret seg: Fra «å skulle komme i bedre form» har du begynt å kikke deg mer og mer i speilet. Du sjekker daglig om rumpa har blitt strammere, midjen smalere og armene mer markerte. Det nærmer seg vår, og flere artikler popper fram om hvordan du skal få perfekte lår og penere midje til badesesongen. I takt med at du blir mer og mer opptatt av ditt eget ytre, opplever du at du blir mer og mer stressa av at du ikke får trent så mye som du burde, for «de andre» må jo trene minst 4 ganger i uka for å få resultatene de så stolt viser fram? Det som skulle være noe positivt, har blitt et mas og jag etter ytre resultater enten i form av synlige muskler eller tid på en resultatliste.

Det slår deg at du oppi alt dette jaget har glemt hvorfor du begynte å trene i år. Når du tenker tilbake kommer du på at det var for å komme i bedre form og samtidig holde ut mer enn noen uker. De ytre resultatene og higet etter å bli raskere og strammere har tatt fokuset vekk fra helsegevinsten. Du har glemt å kjenne etter om alle timene du har klart å legge ned dette året har fått deg i bedre form, fordi du har blitt mer opptatt av å kikke deg i speilet. Du innser at jaget etter den perfekte kropp og de store prestasjonene har fjern

et fokuset fra helsegevinsten i å være fysisk aktiv.

Heldigvis klarer du endelig å endre fokus: Du kommer aldri til å bli raskest eller sterkest, men du stresser hvert fall ikke lenger med de ytre resultater. Du velger å være fornøyd med det du får gjort, i visshet om at det har enorm helsegevinst sett i sammenheng med et stillesittende liv. Du senker skuldrene og har det bra med deg selv, og du nyter til og med en ferieuke med litt treningsfri. Kanskje får du verken six-pack eller maratonkondis, men du har absolutt fått bedre helse. Kroppen din fungerer faktisk bedre enn den gjorde tidligere og når du retter fokuset bort fra både løp og flest mulig hang-ups, slår det deg at du også har fått mer overskudd. Men det viktigste av alt; du har funnet ulike treningsformer som du trives med og som ikke stresser deg.

Vær fornøyd med den du er i den kroppen du har!

Om du trener regelmessig, og er fornøyd med tiden du setter av til trening, vær også fornøyd med den kroppen du har. Ikke la andre definere hvilken kropp som er perfekt for deg!

Jeg må si meg litt lei av artikler og oppslag som definerer “den perfekte kropp” som slanke og muskuløse. Er det virkelig dette som ER den perfekte kroppen, eller er den perfekte kroppen en kropp som du synes det er ok å bo i? Jeg synes samtidig det er leit å se at det stadig er flere Personlige Trenere som er ekstremt fokusert på eget utseende på nettet. Som PT bør man selvfølgelig være et sunt forbilde, men er man et godt forbilde ved å vise fram egen kropp og egne resultater innen trening? Det er helt tydelig at det er til inspirasjon for enkelte, ofte unge mennesker, men for dem som ikke har kapasitet eller ønske om å legge ned like mye tid til trening, kan det være hardt, om ikke umulig å oppnå samme resultater. Jeg undrer meg også over hvor sunt det egentlig er å følge strenge dietter og ekstreme treningsprogram i lengden, og hva dette gjør med unge mennesker sitt syn på egen kropp og utseende.

Jeg for min del anser ikke mine mål med min trening som vesentlig i forhold til hva mine kunder sine mål med treningen er, selv om jeg selvfølgelig drar nytte av erfaringer jeg selv har gjort innen trening i mitt arbeid med mine kunder. Jeg er usikker på i hvilken grad det å skulle få en perfekt, stram rumpe eller six-pack til bikinisesongen er et fokus som gir inspirasjon og glede for folk flest. Jeg er også usikker på hvor lykkelig man blir dersom det utseendemessige er det viktigste formålet med treningen. Hvor sunt er det egentlig å trene dersom det fører til negativ selvfølelse, ekstremt fokus på alt som er “feil” med egen kropp, eller resultater som uteblir fordi de kanskje ikke er realistiske i forhold til hva man ønsker å ofre? Selv mener jeg det er langt viktigere å fokusere på helsegevinsten av treningen, og alle de gode følelsene trening kan gi. Dersom man allerede har et anstrengt forhold til egen kropp, tror jeg neppe bilder av hva media har definert som “den perfekte kropp” er til inspirasjon.

For meg er det viktig at kundene mine er fornøyd med den de er, og får et avslappet forhold til den kroppen de har, også i en endringsprosess. At de jobber mot mål om å bli slankere, strammere eller mer muskuløse er naturlig, og det er fantastisk å nå disse målene sammen med dem, men det er likevel viktig å kunne leve godt med den kroppen man har slik den er i dag. Man skal tross alt bo i sin egen kropp gjennom en endringsprosess som kan ta tid, og dersom man hele tiden har fokus på alt det negative, kan treningen også blir svært slitsom. Det er heller ikke min oppgave å definere hvilken kropp kundene min skal være fornøyd med, men snarere hjelpe dem med å være realistiske i forhold til hvilke resultater det er mulig å oppnå med den treningsmengden man er villig til å legge ned. Husk at kropp og sinn hører sammen. Vær heller fornøyd med den du er og hva du faktisk får til med treningen din.

Selvrespekt framfor sprettrumpe og six-pack sier nå jeg!