Dette er et enkelt og effektivt treningsprogram som tar deg under 20 minutter! Du kan utføre øvelsene der du er og uten ekstra utstyr. Alle bilder er hentet fra boka Kristins treningstips som gir deg over 50 treningsprogram og et oppslagsverk hvor over 120 øvelser er grundig beskrevet.
DEL 1 – Ettbens strekk – Utfallsteg – Hofteløft
Utfør hver av øvelsene i 30-40 sekunder. Gjenta alle øvelsene tre eller fire runder. Du avgjør selv om du vil ha litt pause mellom øvelse.
ETTBENS STREKK
Denne øvelsen utfordrer balansen, i tillegg til å aktivere bakside lår og rygg. Strekk deg godt fram og hold gjerne et øyeblikk før du bytter ben. Du kan støtte deg til en stol i starten dersom du mister balansen.
UTFALLSTEG
Beveg deg framover med utfallsteg, eller skyv deg tilbake til utgangsposisjonen igjen og bytt ben. Sørg for at hælen ikke letter fra gulvet på det fremre benet og synk kontrollert ned med det bakre. Dersom øvelsen er for tung, kan du bytte den ut med knebøy.
LIGGENDE HOFTELØFT
Ligg på gulvet med hælene trukket innunder deg. Løft hofta kontrollert opp og ned, og aktiver setemuskulaturen gjennom hele bevegelsen. Korsryggen er også aktiv, men forsøk å la setet gjøre hovedjobben.
DEL 2 – Pushups – Dips – Nedsenk
Utfør hver av øvelsene i 30-40 sekunder. Gjenta alle øvelsene tre eller fire runder. Du avgjør selv om du vil ha litt pause mellom øvelsene, eller gå direkte fra øvelse til øvelse.
PUSHUPS
Len deg framover med senkede skuldre, og legg brystet ned mellom tomlene. Press deg så opp igjen. Stram magen og unngå å falle ned i korsryggen. Gjør øvelsen lettere på en høyere forhøyning som en bordkant.
DIPS
Plasser hendene like utenfor hofta og senk deg rett ned med ryggen tett inntil stolen eller benken du benytter. Albuene holder du mest mulig samlet bakover. Strekk armene helt ut igjen på vei opp uten å skyve fram hofta.
NEDSENK
Denne øvelsen kan gjøres lettere med hodet i gulvet og hendene ned langs siden. Uansett er hensikten å senke ett og ett ben rolig ned mot gulvet, uten at korsryggen letter. Bruk magemuskulaturen og ikke senk benet lengre ned enn at du klarer å kontrollere benet opp igjen.
Dette programmet egner seg både for deg som er skadefri og skal i gang med trening, og for deg som trenger en enkel og effektiv beinøkt på kun 15 minutter.
Versjon B er tyngre og krever mer av kondisjonen enn versjon A. Velg den versjonen som passer best for deg.
A) Utfør hver av øvelsene under i 40 sekunder, og ta 20 sekunder pause før du utfører neste øvelse. Etter du har vært gjennom alle fire øvelser, tar du 1-2 minutter pause før du starter forfra. Gjenta alle øvelsene 3-4 runder.
B) Utfør hver av øvelsene i 40 sekunder. Gå direkte fra øvelse til øvelse uten pause. Etter du har vært gjennom alle fire øvelser, kan du ta 1 minutt pause ved behov. Gjenta alle øvelsene 4-5 runder.
Ettbens strekk. Utgangsposisjon.Før det ene benet hopp bak. Strekk armene fram.Utfall fram. Utgangsposisjon.Utfall fram (med dunker). Gå videre framover eller skyv deg tilbake og bytt ben.Sumo knebøy (med skulderpress).Ta med tyngden over hodet om du ønsker på vei opp.Liggende hofteløft. Utgangsposisjon.Liggende hofteløft. Jobb rolig opp og ned. Hold gjerne litt oppe etter siste repetisjon.
Bildene er hentet fra boka TREN UTE – Sterk med kreativ trening. Nærmere beskrivelse av alle øvelsene, samt mange flere tips til hvordan du kan sette sammen øvelser finner du i boka. Den kan blant annet bestilles her eller kjøpes direkte av Kristin.
Dette programmet egner seg både for deg som skal i gang med trening og for deg som trenger en enkel og effektiv overkroppsøkt på kun 15 minutter. Programmet forutsetter at du har en treningsstrikk.
Versjon B er litt tyngre enn versjon A. Velg den versjonen som passer best for deg. Med øvelsene som utføres med én og én arm, gjør du en hel runde på hver arm.
.A) Utfør hver av øvelsene under i 30 sekunder, og ta 15 sekunder pause før du utfører neste øvelse. Etter at du har vært gjennom alle de fem øvelsene, tar du 1-2 minutter pause før du starter forfra. Gjenta alle øvelsene 3 ganger.
B) Utfør hver av øvelsene i 40 sekunder. Gå direkte fra øvelse til øvelse uten pause. Etter at du har vært gjennom alle fem øvelser, kan du ta 1 minutt pause ved behov. Gjenta alle øvelsene 4 runder.
RyggklemUtoverrotasjonÉnarms roingPushupsDips
Bildene er hentet fra boka TREN UTE – Sterk med kreativ trening. Nærmere beskrivelse av alle øvelsene, samt mange flere tips til hvordan du kan sette sammen øvelser finner du i boka. Den kan blant annet bestilles her eller kjøpes direkte av Kristin.
Når jeg bruker uttrykket “for hardt” så mener jeg egentlig at det blir for hardt for hodet. Jeg skal gi noen eksempler på typiske feil som jeg ser ganske ofte når folk ønsker å komme i gang med trening etter et langt opphold, eller for første gang.
Foto: Robert Eik
FOR MANGE ENDRINGER SAMTIDIG
En del velger å sette for mange mål av gangen. De skal både gjøre store endringer med kostholdet samtidig som de skal gå fra å ikke trene i det hele tatt, til helst å trene fire dager i uka. Dette går kanskje bra i to-tre uker, men så blir det rett og slett for store endringer for brått, og en del ramler raskere tilbake i gamle mønstre. Dersom man griper fatt i ett prosjekt av gangen, eller bare gjør noen få og litt mindre endringer samtidig, så er sjansene for å lykkes over tid større for veldig mange. For eksempel holder det kanskje å starte med å trene to halvtimer i uka og å spise minst tre grønnsaker hver dag.
Jeg tror på kick-starter, hvor man virkelig tar seg sammen et par uker, men da er det viktig å ha en plan for hva man kommer til å være fornøyd med på sikt. Det er det langsiktige målet som er viktig å ha med seg.
VI SAMMENLIKNER OSS MED ANDRE
Vi mennesker er litt for gode på å sammenlikne oss selv med andre. Om du skal i gang med trening for første gang på lenge, er det derimot uhyre dumt å starte med å sammenlikne seg med noen som har trent kontinuerlig over lengre tid. Slike sammenlikner kan for det første føre til at du overhodet ikke kommer i gang med noe som helst, fordi det “de” gjør, ikke bare virker, men faktisk er altfor tøft for deg. For det andre vil øktene som er smarte for deg å gjøre i en startfase, virke veldig “lette” sammenliknet med øktene som godt trente folk gjør. Da kan man fort bli demotivert fordi man retter mer fokus på det man ikke klarer (som de klarer), framfor det man faktisk selv får til.
Kanskje klarer du, på en eller annen måte, å gjennomføre den samme økta som den gjennomtrente naboen, men det er sannsynlig at du kommer til å føle deg elendig etterpå fordi det er for tung, for tøft eller varte for lenge. Om man hele tiden pusher økter som egentlig er for tøffe i forhold til eget utgangspunkt, så kan selvfølelsen etter økta også bli lav. Dette er et dårlig utgangspunkt for varig endring for de aller fleste, selv om jeg også har jobbet med dem som i enda større grad blir motivert av å se andre som er i bedre form enn en selv, og kjører på for å bli en av “dem” (men også denne gruppen har en tendens til å gå på en eller annen form for smell).
FOR TUNGE ØKTER
En stor feil vi gjør, er å prøve oss på de øktene som vi ser for oss at ØNSKER å holde på med, eller som vi en gang i tiden klarte å utføre. Det er stor sannsynlighet for at disse øktene er altfor harde og tøffe for deg når du har vært passiv en periode. En ting er at det rent fysisk kan være dumt (se punktet under om skader), men det blir også mentalt slitsomt om du ikke har en god opplevelse underveis i økta, fordi alt oppleves så veldig tungt. Hold derfor heller tilbake i oppstartfasen, og trapp gradvis opp på tyngde og intensitet.
Mitt tips er å heller starte opp med litt lavere motstand og kortere treningsøkter enn du tror du klarer å gjennomføre. Da vil du heller kunne sitte igjen med en god følelse etter økta av at “jeg klarer litt mer neste gang”! Øk med andre ord gradvis og vær litt tålmodig i starten.
SKADER
Det krever tålmodighet å komme i gang med trening! Jeg pleier å si til mine kunder som har hatt lange treningsopphold, at den første måneden med trening, handler om å ruste kroppen til å tåle trening. Dette handler ikke minst om å unngå skader! Ikke bare har vi vært passive, men vi har også blitt eldre, stivere og kanskje også tyngre enn forrige gang vi var aktive. Da trenger kroppen tid på å bli vant med de nye bevegelsene, samtidig som sener og ledd bruker lenger tid på å bli sterke enn muskulaturen gjør. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett at folk pådrar seg skader fordi de blir for utålmodig og ikke klarer å holde tilbake i en oppstartfase.
Foto: Erlend Haugen
Kort oppsummert:
– gjør små og få endringer av gangen – unngå å sammenlikne deg selv med dem som allerede er godt i gang med trening – dette er din prosess – ikke start tyngre enn hva som gir deg en god mestringsopplevelse – gi kroppen god tid til å bli vant med alt det nye, slik at du unngår skader
Helsegevinstene og fordelene ved å trene styrketrening er mange: Muskler og skjelett styrkes, risikoen for benskjørhet reduseres, fettprosenten kan gå ned, og livsstilsplagene blir færre. En kropp som har tilstrekkelig med muskelmasse vil forbrenne mer energi, og det er enklere å opprettholde en stabil vekt. Du vil i mindre grad kunne oppleve smerter som følge av at musklene ikke er sterke nok til å stabilisere leddene – og spesielt ryggen. Immunforsvaret fungerer bedre og du får bedre hormonbalanse. Dersom du er glad i kondisjonsaktiviteter, vil sterkere muskler minske skaderisikoen og det kan også få deg til å yte bedre.
Styrketrening er viktig for alle grupper i befolkningen, men det er faktisk slik at de som er eldre, har aller størst utbytte av styrketrening. Treningen hjelper til med å bremse det aldersbestemte tapet av muskelmasse. I tillegg er det positivt for skjelettet og kan redusere risikoen for benskjørhet, som igjen reduserer faren for benbrudd ved fall. Fallrisikoen i seg selv reduseres når man blir sterkere og får bedre kontakt med muskulaturen, og man kan også oppleve økt bevegelsesradius.
Det er lenge siden man trodde at styrketrening kunne skade barn. Ingen forskning har funnet bevis for at styrketrening som er korrekt utført, har negativ effekt på barns vekst og utvikling. Tvert i mot kan styrketrening være sunt for barnets utvikling. Ikke bare blir barnet sterkere, det kan også få bedre motoriske ferdigheter, som igjen vil styrke selvtilliten og redusere faren for enkelte idrettsskader. Stryketrening kan også bidra til at barnet får en bedre helse. I tillegg kan styrketrening være positivt for overvektige barn og unge som opplever det som vanskelig å motivere seg for kondisjonstrening.
Energiomsetningen er høyere enn normalt i flere timer etter hard styrketrening. Det betyr at du forbrenner mer mens du hviler. Diabetespasienter får økt insulinfølsomhet og trenger mindre insulin for å regulere blodsukkeret. Fettprosenten kan gå ned, selv om du ikke går ned i antall kilo. Grunnen er at muskelmassen øker. Man oppnår med andre ord bedret kroppssammensetning til tross for uforandret kroppsvekt. Styrketrening vil trolig også redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, fordi styrketrening kan redusere blodtrykket og påvirke kolesterolnivåene positivt.
Styrketrening er også svært gunstig for å redusere muskel- og skjelettlidelser, for eksempel nakkeproblemer som følge av anspent og smertefull muskulatur. For mange kan treningen virke positivt for den mentale og psykiske helsen. Alt tyder på at kondisjonstrening – sammen med styrketrening og bevegelighetstrening – er mest effektivt for å redusere risikoen for livsstilssykdommer.
