Tag: Personlig Trening

NRK har laget en herlig serie som heter “Ikke spør om DET”. Etter å ha sett episoden som heter “Hvorfor er du så tjukk”, vil jeg gjerne oppfordre deg også til å se denne episoden. Men lov meg å ikke bare se litt av den – se hele!

NRK har valgt følgende ingress til denne episoden som heter “Hvorfor er du så tjukk”: “Må du bruke deodorant i valkene? Hvorfor spiser du ikke bare mindre? Hvordan finner du tissen din?”

Egentlig synes jeg det er litt leit at NRK ikke brukte andre ord i sin ingress, da denne episoden handler om så veldig mye mer. Men ettersom vi lever i en kommersiell verden, så får kanskje deres ingress flere til å se episoden enn om det hadde stått: “Jeg ble mobba gjennom oppveksten, jeg takla det vanskelige i livet med mat, maten er en flukt, jeg kategoriserer mat som en selvskading, jeg spiste bort følelsene mine, når jeg er deprimert har jeg ikke overskudd til å motstå fristelsene…”.

Alt dette blir sagt i episoden, og det er først og fremst derfor jeg ønsker at du ser denne serien.

Selv er jeg så heldig at jeg i snart tjue år har jobbet med flere av “disse” menneskene. Jeg har jobbet med dem som har rast ned mange kilo i vekt, og som har gitt både dem og meg positiv oppmerksomhet med sine synlige resultater, men jeg har også jobbet med veldig mange som ikke opplever ytre endringer og som hadde fortjent minst like mye positiv oppmerksomhet for den innsatsen de legger ned. De kommer nemlig tilbake på trening gang på gang selv om de ikke får positiv oppmerksomhet for innsatsen de legger ned. Tvert imot opplever mange av dem å daglig få mye negativ oppmerksomhet, i tillegg til å måtte stå opp hver dag i en kropp som de kanskje ikke kan fordra. Likevel gir de ikke opp. Likevel gjør de denne innsatsen for egen helse. Likevel står de på for å mestre hverdagen på en best mulig måte.

Så neste gang du synes det er litt trangt på flyet, eller du gjør deg noen stygge tanker om folk du aldri har utvekslet et ord med – husk at du ikke vet noe om hva de faktisk har med seg i bagasjen.

Helt til slutt må jeg også nevne at det kan være like vanskelig for mange å gå opp i vekt, som det er for andre å gå ned i vekt. Så om du er av dem som lett kan plompe ut “Så tynn du er”, så skal du huske at det kan oppleves like ille som at du til en overvektig sier “Så tjukk du er” – og det ville du vel ikke gjort, eller?

HER er lenke til serien.

«Folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil. Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt. Det er ingen politisk oppgave å fortelle folk hva de skal og ikke skal.» Dette uttalte Sylvi Listhaug denne uken.

Med den nye eldre- og folkehelseministeren sin uttalelse, er det godt at det finnes en yrkesgruppe som mer enn gjerne informerer befolkningen. Vi helse- og treningsterapeuter sitter derimot på kunnskap om at deler av befolkningen vet altfor lite om hva som er sunt og ikke er sunt. La oss derfor håpe at myndighetene ikke bare “gjerne informerer”, men tar økt folkeopplysning om “hva som er sunt” på høyeste alvor slik at befolkningen generelt lærer mer. Med det sagt er det begrenset hvor mye folkeopplysning i seg selv bidrar til endring, det er mer omfattende tiltak som må til.

Helse- og treningsterapeut

I dag vet alle hva en fysioterapeut er, men det er fortsatt få som vet at ved Norges Idrettshøgskole (NIH) utdannes det langt mer enn gymlærere og trenere innen toppidrett. Tar man en bachelor i fysisk aktivitet og helse, får man tittelen som helse- og treningsterapeut (fysisk aktivitet- og helserådgiver er også en tittel enkelte bruker). Dette er et studium som i stor grad handler om nettopp forebyggende helsetiltak for befolkningen. NIH beskriver studiet som følger: Undersøkelser viser at regelmessig fysisk aktivitet gir positive helseeffekter både fysisk, psykisk og sosialt. Individuelt tilpasset fysisk aktivitet er dermed viktig i behandling av ulike tilstander og sykdommer, samt i rehabilitering etter sykdom og skade. Utdanningen bygger på naturvitenskapelige fag og gir deg teoretisk og praktisk kunnskap til å planlegge og lede trening med ulike grupper. Du utvikler kunnskap til å forstå hvordan fysisk aktivitet, inaktivitet og systematisk trening kan påvirke vår helse og fysiske yteevne.

Mer enn en PT

Det finnes i dag mange helse- og treningsterapeuter i Norge, men de færreste benytter seg av denne tittelen – dessverre. Dette er dermed også et lite hjertesukk til NIH, som jeg håper snart kan komme til enighet om hvilken tittel som skal benyttes i all framtid, og i større grad jobbe aktivt for å synliggjøre en av samtidens viktige yrkesgrupper. Vi er ikke det samme som en personlig trener (PT), selv om en del helse- og treningsterapeuter også velger å jobbe som nettopp PT. I løpet av studiet får man nemlig all kompetansen som man gjør ved PT-studiet, med på kjøpet. Hadde det imidlertid vært etablert flere offentlige stillinger for oss, er jeg ganske sikker på at mange ville valgt dette framfor å være på et treningssenter. La oss ikke glemme at studiet i stor grad vier oppmerksomhet til fagene helsepsykologi, aktivitetsmedisin og trening av ulike grupper som kreftpasienter, gravide og eldre.

Mye kunnskap

Mange helse- og treningsterapeuter jobber i dag kommunalt eller ved frisklivssentraler rundt om i landet – flere har også en mastergrad i fysisk aktivitet og helse. Utfordringen er å få mulighet til å jobbe enda mer med forebyggende helsetiltak, slik at færre ender opp som pasienter.

Dette er en yrkesgruppe som har mer kompetanse enn de aller fleste om fysisk aktivitet – og fysisk inaktivitet. Mange leger mangler kompetanse (samt tid og ressurser) om hvordan man kan få befolkningen mer aktiv. Målet behøver heller ikke å være at alle leger skal klare å sette i gang fantastiske tiltak som fastlege i Åsgårdstrand, Ole Petter Hjelle, gjorde med sine pasienter. Helse- og treningsterapeuten er nemlig utdannet til å ta seg av dette arbeidet og hadde da kunnet følge opp og hjelpe pasienten med en rekke medisinfrie tiltak, samt veilede den enkelte til å ta smartere valg. Et konkret forslag kan derfor være å opprette stillinger for helse- og treningsterapeuter på (samtlige) legekontorer slik at det kan bli et tettere og raskere samarbeid med fastlegene.

Pengene som bevilges til slike stillinger vil etter all sannsynlighet raskt tjenes inn ved at antall legebesøk går ned, i tillegg til at medisinbruk reduseres. På lang sikt er det også all grunn til å tro at de virkelig store helseutgiftene også vil gå ned dersom befolkningen generelt lever noe sunnere og dermed i mindre grad utvikler livsstilsrelatert sykdom som koster samfunnet mye.

Private tjenester

Selv får jeg heldigvis hjulpet en god del gjennom eget firma Kreativ Trening. Utfordringen er at tjenestene mine har en pris, og alle har ikke økonomi til å unne seg dette. Det plager meg at jeg ikke får hjulpet enda flere, og at jeg til dels anses som et luksusprodukt. Jeg ønsker oppriktig å hjelpe flere som ikke har økonomi til private tjenester, men det er dessverre begrenset hva jeg kan sette i gang med av folkehelsetiltak uten midler og dialog med det offentlige.

Noe har jeg imidlertid gjort, og det er å starte et folkehelsekonsept, Trening UTE. Her har jeg dratt i gang en rekke gratisøkter for å motivere folk til å se hvor enkelt de kan trene variert uten å være medlem av et treningssenter. En del av gruppene har også fortsatt på fast basis og “lever nå av seg selv” slik at jeg ikke behøver å være til stede hver gang, men jeg har fortsatt ikke ressurser til å gripe fatt i dem som trenger dette aller mest. Økonomi er en forklaring, men en annen årsak er at denne målgruppen gjerne vegrer seg for å ta kontakt og be om hjelp, eller de trenger et lite ekstra puff fra fastlegen sin for å virkelig gripe fatt i dette. Nå som vi vet at flere klarer å stumpe røyken dersom fastlegen oppmuntrer dem til det, er det også sannsynlig at flere vil velge å gjøre positive endringer for helsa dersom fastlegen har noe konkret å tilby dem.

Vi helse- og treningsterapeuter er så veldig mye mer enn en PT som skriker at du må ta i mer, og det er på tide å gjøre en real innsats for at vår yrkesgruppe får mer oppmerksomhet og at flere relevante stillinger opprettes for oss i det offentlige.

Hvor skattepengene går

Så tilbake til dette om at folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil, lurer jeg på om vi som vet hva dette koster samfunnet kanskje kunne fått noen ekstra midler å rutte med? Ser man bort fra pensjon og sosiale ytelser, er helse den posten hvor mesteparten av skattepengene våre går (16,9%), eller 275 millioner kroner (tall fra 2017). Av disse 275 millionene går nemlig kun 8,2 millioner kroner til forebyggende helsearbeid. 250 millioner kroner går til lege- og sykehustjenester samt legemidler.

“Prosjekt Sylvi”

Dessverre har fortsatt ikke yrkesgruppen vår fått den oppmerksomheten den fortjener, men med den nye ministeren ved roret, kunne det ikke passet bedre å be om litt oppmerksomhet akkurat nå. Helse- og treningsterapeuten har nemlig en enorm mengde kunnskap om både hvor dårlig helse gjennomsnittsnordmannen er i ferd med å utvikle, men ikke minst sitter vi med kunnskap om tiltak som kan settes i gang for å forebygge livsstilssykdommer.

I intervjuet som NRK gjorde med Sylvi Listhaug denne uken, gir hun uttrykk for at hun selv også kunne tenke seg litt bistand:
– Vet du. Jeg håper faktisk en eller annen treningsguru kaster seg over meg og gjør meg til et prosjekt.
– «Et prosjekt»? Som i å bli tatt hånd om av Puls-Yngvar eller Jan Thomas eller noe lignende?
– Ja, det hadde vært litt artig da. Jeg hadde trengt å trene mer enn jeg gjør. Jeg innrømmer at det ikke er det jeg har mest tid til i det daglige med tre barn og jobb. Det blir liksom med noen gåturer, og det er ikke nok.

Jeg håper derfor at det er en helse- og treningsterapeut som griper fatt i “prosjekt-Sylvi”!

I tillegg til mye internasjonal forskning, bygger utdannelsen til helse- og treningsterapeuten i stor grad på informasjon fra Helsedirektoratet og forskning fra Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De skriver: Vårt samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar vi til bedre helse i Norge og globalt.

I romjula 2018 annonserte jeg at jeg ønsket å følge opp to personer i en 4-måneders periode fra januar – gitt at de dokumenterte sin prosess i sosiale medier. Det ble vist stor interesse for dette prosjektet, og jeg måtte til slutt trekke lodd om hvem jeg skulle følge opp. Den ene som ble trukket ut, var Geir (43).

Å jobbe med livsstilsendring

Etter snart 20 år i denne bransjen, vet jeg at det krever tid, tålmodighet og utholdenhet å skape en livsstilsendring. Det jeg etter hvert har lært er at det viktigste i en slik prosess ofte er å bli sett og heiet på, samtidig som man gjør små og få endringer av gangen. Om man i tillegg får kontinuerlig oppfølging over tid så er sjansene for at man holder ut lengre større. Å hoppe rett ut i strenge dietter samtidig med et tøft treningsregime gir gjerne store og raske resultater, men hva betyr vel dette om man ikke klarer å holde på rutinene over tid?

Dette prosjektet handlet for meg i stor grad om å vise hvor lite som egentlig skal til for å komme i gang med rutiner som gagner helsa. Samtidig ønsket jeg at deltagerne dokumenterte sin “ferd” for å på den måten både forplikte seg litt ekstra, men også for å skape interesse hos andre.

Geir sin oppstart

Geir opprettet sin egen blogg slik han skulle, og satte i gang med ukentlige innlegg for å dokumentere sin prosess. Det ble også flere små innlegg på Instagram og facebook relatert til prosjektet. Jeg ønsket i minst mulig grad å ha innflytelse på hva han valgte å skrive og dokumentere for øvrig. Oppfølgingen med meg var digital med ett unntak da vi møttes fysisk.

Det viste seg at Geir har slitt med et kne etter en skade, så det første jeg ønsket å gripe fatt i var dette sårbare kneet. Innledningsvis fikk han et daglig hjemmetreningsprogram som tok 10 minutter å gjennomføre for å styrke kneet sitt, i tillegg oppfordret jeg han til å få i seg “5 om dagen”. Etter et såpass langt opphold fra fysisk aktivitet pleier jeg å si at den første perioden med fysisk aktivitet handler om å ruste kroppen for å tåle trening. Jeg ønsket på ingen måte at dette kneet skulle sette kjepper i hjulene for oss, derfor var det å få styrket dette kneet førsteprioritet for meg. Han fikk i tillegg et variert styrke- og kondisjonsprogram som han kunne gjennomføre et par ganger i uka på senter. Øktene skulle ikke være for harde eller tunge i starten – kroppen skulle rustes for å være klar for neste nivå i løpet av en måneds tid. Her kan du lese Geir sitt innlegg etter vår oppstartsamtale hvor han beskriver nærmere det første vi ble enige om at han skulle gripe fatt i.

Etter noen uker utfordret jeg også Geir til å gjøre litt ulike aktiviteter. Han fortalte meg at han hadde noen supre langrennsski som han kjøpte for mange år siden men knapt hadde brukt, så disse oppfordret jeg han til å finne fram.

Jeg ba også Geir om å skrive ned det han spise en ukes tid. Når det gjaldt kostholdet så bestod dette ofte av ett stort måltid om dagen, så her var forslaget mitt rett og slett å få i seg en lett frokost hver dag, og gjerne noen knekkebrød eller liknende til lunsj. Frokosten han gikk for bestod av frukt eller bær, yoghurt og korn.

Opp- og nedturer

Jeg forberedte kandidatene på at det kom til å bli opp- og nedturer, og at jeg ønsket at dette ble dokumentert nettopp fordi det er uhyre vanlig at man møter på ulike utfordringer underveis i et slikt prosjekt.

Den første nedturen til Geir kom egentlig så fort han hadde kommet godt i gang – han fikk influensa. Jeg ser ofte hvordan sykdom et par uker, eller en liten skade kan være veldig sårbart når man ikke har rutinene ordentlig på plass ennå. Heldigvis holdt vi motivasjonen hans oppe gjennom sykdommen, og han satte i gang på ny så fort han var på bedringens vei. Nå var han også ekstra motivert for å komme i best mulig form før et jobboppdrag på Sydpolen. Vi rakk noen effektive uker før han reise av gårde.

Når man er på reise, enten det er jobb eller privat, så er det også lett å falle ut av de gode mønstrene, men Geir var fast bestemt på å gjøre det han kunne for å holde både kosthold og treningen ved like i løpet av turen. Geir skulle nå oppleve å for første gang i sitt liv trene mens han var på tur! Det var ikke så enkelt å få til disse treningsøktene i Cape Town som han først hadde trodd da det ikke var fasiliteter til dette på det ene hotellet, men han fant løsninger. Om det ikke ble like mange økter som først tenkt, så viste Geir at han nå ønsket å prioritere trening, noe som tydet på store endringer i Geir sitt tankemønster rundt trening – treningen skulle prioriteres, og litt trening er bedre enn ingen trening.

Tyngre trening

Geir gjorde grunnjobben de første ukene, og var derfor etter hvert rustet til både mer konkrete intervaller på mølle/sykkel, i tillegg til et tyngre styrketreningsprogram. Han fikk et splittprogram av meg (to ulike styrkedager med ulike muskelgrupper de aktuelle dagene). Vi har gjort små justeringer fra uke til uke både med tanke på tyngde og antall repetisjoner – i tillegg til at jeg har motivert han til å fortsette med hjemmeøvelsene for knærne hvert fall et par dager i uka. Det er ikke uvanlig at man glemmer slike øvelser når man begynner å føle seg sterke og i bedre form, men det er viktig å fortsette med stabiliseringsøvelser relatert til tidligere skader i lang tid – om enn ikke i like stort omfang som i starten.

Geir sine mål

Det har ennå ikke gått fulle 3 måneder av prosjektet når jeg publiserer dette, men Geir har fått gode, faste rutiner både på kostholdet og treningen. Geir hadde et ganske generelt mål for seg selv med dette prosjektet – nemlig å komme i bedre form og føle seg bedre med mer overskudd. Ofte er det slike mål mange har, og min erfaring er at det å rette altfor mye fokus på veldig konkrete mål i form av tall eller hva man skal klare å gjennomføre til gitt tid, i blant kan virke litt mot sin hensikt. Å skape en livsstilsendring handler nemlig om at man gjør små og smarte endringer over tid – uansett hva resultatet viser akkurat “i dag”. Om prosessen blir altfor resultatorientert, særlig i oppstarten, kan det føre til at motivasjonen svikter når progresjonen ikke alltid er like stor eller resultatene like konkrete.

Skulle dette prosjektet virkelig vært fullkomment, burde vi tatt blodprøver og målt blodtrykk og hvilepuls også før prosjektstart. Her er jeg sikker på at vi kunne sett mange veldig gode resultater. Vi gjorde altså ikke det, men Geir fikk beskjed om å gå på vekta, for å legge den bort og ikke rette mer fokus på denne.

Resultatet etter 2,5 måneder

Selv uten å ha det store resultatfokuset underveis, er det ikke småtterier Geir har oppnådd på kun 10-11 uker.

Da Geir gikk på vekta tidlig i januar viste den 106 kg. I dag veier han 94 kilo! Geir har med andre ord gått ned 12 kilo!

Noen flere mål:

• Midjemål har gått fra 117 cm til 106 cm (11 cm ned)
• Lår har gått fra 63 cm til 57 cm (6 cm ned)
• Arm har gått fra 35 til 33 cm (2 cm ned)

Og dette har Geir oppnådd samtidig som han har fått mer muskelmasse! Endringene på innsiden av kroppen har garantert vært enorme, og jeg vil virkelig kalle dette en svært vellykka livsstilsendring.

Ettersom Geir har såpass gode rutiner på trening og kosthold nå, har vi blitt enige om å la den siste måneden med min oppfølging ligge litt. Jeg anser prosjektet til nå som vellykket med en kunde som har mer overskudd, føler seg bedre, har fått bedre kondis, blitt sterkere og gått ned 12 kg.

Geir sin oppsummering av det hele til nå er : “Treningen, dietten og ikke minst veiledningen har fungert for meg. Jeg merker jeg har mer energi, puster lettere, har glede av trening, og jeg spiser sunnere på en måte som jeg har lært å like. Jeg føler jeg kan bidra mer inn i familien og den slappe hverdagen er forbi. Jeg ser frem til å ta en ny oppfølgingssamtale med min treningsekspert Kristin om noen måneder.”